note to self #33

Untitled

Du vet den følelsen man får, den skikkelige blogge-lysten – også har man intet å blogge om? Den suger. Den er nesten like kjip som den følelsen man får når man ser på pene bilder på nettet (feks. weheartit) og skulle ønske verden var slik. Ønske at man hadde slikt liv, gjorde alle de flotte og lystige tingene. Den følelsen at alt er halvveis mislykket, og at livet skulle vært som på bildene, man skulle nesten alltid hatt et smil om munnen – satt pris på de små tingene. Man skulle spise is når man ville, og danse i regnet. Det å våkne til solstråler på puta, og en arm man kjenner så alt for godt rundt seg skulle vært daglig kost. Det ville vært obligatorisk med en fargesprakende neglelakk og vannmelon hver dag. Såpebobler skulle blåses, og håret skulle blåst i vinden mens man kjørte båt og hoppet fra skjær i saltvannet.

Men det er ikke helt slik. Det er mer slik at man oppretter emo-lister på Spotify fordi man ikke orker å høre på happy-musikk. Man vil bli litt ekstra trist, kjenne seg igjen i følelser i musikken – man slapper av i sola, og tenker på alt det man kunne gjøre, alt det som ikke skjer – som bare finnes på bildene. Man vil høre på Simple Plan, og synge med på Untitled.

How could this happen to me
I made my mistakes
I’ve got no where to run
The night goes on
As I’m fading away
I’m sick of this life
I just wanna scream
How could this happen to me

Søndag

Jeg liker egentlig ikke søndager, men det tror jeg jeg har spamma folk med før. Men i dag, idag har vært en bedre søndag – innbiller jeg meg. Selv om jeg våknet fyllesjuk i en seng som ikke var min, endte opp med å spy i søpla og har vært småemo deler av dagen, sitter jeg igjen med et smil som helhetlig vurdering – om man kan si det sånn? Det kan være jeg bare surrer nå, for det eneste spesielt hyggelige jeg har gjort i dag var å være sosial – men sett at jeg liker å være sosial så er det vel nok.

Som sagt var ikke formen 100% når jeg løfta det tunge hodet opp fra puta i dag. Jeg som egentlig hadde store planer om å slappe av hjemme på senga i går, endte opp på fest i skauen (les: han ene i klassen bor der). Skal man være ærlig så var det ikke veldig-super-mega-artig, men det funka, både Simen og jeg ble ganske fine i formen. Den fine formen resulterte blant annet i at beinet mitt svikta når jeg skulle gå litt, som igjen resulterte til sår på kneet. Snakker om sår og slikt – jeg har bestemt meg for å kjøpe et slags førstehjelpsskrinn til gutta når de flytter ass, de eier ikke plaster engang. jeez.

Uansett. Jeg er litt stressa. Jeg drar jo fra Gjøvik på tirsdag morgenish – og jeg har enda ikke begynt å tenke på pakkingen. Skal man være ærlig så er vel i tillegg 50% av tøyet mitt skittent, og burde vært vaska før jeg dro sørover. Ikke engang kofferten er tatt frem. Jeg kjenner at morgendagen kan bli interessant med jobb fra 13 – og kanskje sosialisering på kvelden, etter arbeid. Lurer på hvor mye jeg glemmer igjen her jeg!

I morgen

Eller “i morra” som jeg ville sagt om vi hadde ført en samtale, sånn – hvis du lurte. I morgen er en lang dag, jeg gleder meg egentlig litt – skal jobbe 10-20.30, altså 10ogenhalv time. Det er en ganske heftig dag. Tenk at jeg skal være hyggelig så lenge og – for ja, jeg er faktisk mer eller mindre alltid glad og smilende på jobb. Jeg er jo slik en positiv person – når jeg ikke er sur, tenk det gitt.

Her poserer jeg sammen med Ina. Ina og jeg jobber sammen mer eller mindre hver tirsdag, og ellers når det passer oss. Jeg har gått for en flott look med full fokus inn i kamera. Her ser dere også hvor utrolig kul tskjorte jeg har, det er den kuleste av dem, den med Lego på ryggen. Det hender (som oftest) at jeg har på meg navnskilt, I mean – folk vil jo ofte kommentere hvor hyggelig jeg alltid er, og da er det kjekt å ha et navn å referere til. Når vi skal være litt crazy, så hender det at vi tar på oss forskjellige navnskilt, altså utgir oss for å være noen av de andre på jobben. Engang var Ina, Alette og jeg Christoffer – og en annen gang var jeg Lise, selv om jeg trodde jeg var meg.

Flott frokost

Igjen har jeg drømt om at jeg syklet fra Kristiansand til Tønsberg. Sist jeg drømte at jeg skulle det kom jeg aldri så langt – for jeg endte opp med å sykle i ring. Men i natt, i natt syklet jeg visst hele strekningen, uten å bli sliten i det hele tatt. Det var ganske sykt. På veien kjøre han her forbi, han lo høyt mens han synes sykkel min var kul – og lurte på om jeg skulle sitte på. Ehe- trukke dét nei. Men ja, jeg kom meg frem til slutt. Ganske interessant. Men Emma og jeg har kommet frem til at vi faktisk skal ta denne drømmen litt på alvor, og sette oss på syklene og trø strekninga Kristiansand – Tønsberg… en gang. Jeg tror vi begge misliker sykling like mye, så det kan bli interessant.

Dette var forresten frokosten/lunsjen (og kanskje middagen?) min i dag. Følte for å være litt flott på det, og det var godt. Jeg er forresten litte-bitte-gran glad i dag, for jeg har fått mer jobb i juli, og jeg har fått fri de få dagene jeg ønsket meg fri. Joy!

No secret

Det er ingen hemmelighet at jeg blir gal av å bo i leiligheten jeg bor i nå. Den er aldri ren, ryddig eller koselig å være i – oppvasken står alltid på kjøkkenbenken, kjøkkenbordet, komfyren og i stua. Ingenting av dette er mitt, jeg rydder rotet mitt. Min nåværende samboer har en tydelig forbi mot zalo og oppvaskbørster, støvsuging og rydding. Jeg blir gal – og sur. Jeg tror han vasker opp ca 1 gang i måneden, og da feirer jeg nesten med kake og brus – bare fordi det er sjeldent. Derfor er jeg så mye på rommet mitt, jeg har alt på rommet mitt – jeg har faktisk ingenting av mitt i stua – nada. Jeg tilbringer rett og slett ikke tid i stua, enkelt og greit fordi det er rotete, uhyggelig og ekkelt.

Jeg kommer rett og slett ikke overens med han jeg bor med, eller jeg later som jeg gjør – smiler og ler av de utrolig teite vitsene mens jeg inni meg egentlig bare har lyst til å slenge døra i tryne på’n. Han sier aldri i fra før 1 dag før strømmen skal betales, han gir aldri beskjeder – når han vet noe jeg burde vite, og er generelt veldig lat. Han blander seg inn i samtalene jeg har med vennene mine – om jeg har med noen hjem (les: det er ikke så mange sett at leiligheten er jævelig). Han er såvidt to år eldre enn meg, men oppfører seg som han vet alt så mye bedre enn alt og alle. Han er et stort irritasjonsmoment rett og slett.

Så vet dere det.

Selskapssyk

Jeg fikser ikke sånn som dette. 2 fridager på rad uten noen ting å gjøre er ikke noe for meg. Det hele begynte på lørdag, da vi stengte kl 16, istedenfor 18- noe som resulterte i timesvis uten noe å egentlig ta seg til – så jeg drakk ei flaske vin mens jeg ryddet og vasket tøy, snakker om lørsdagkveld. Men så, når jeg våknet uthvilt på søndag, etter 12timer i svima, hadde jeg faen ingenting å gjøre – jeg hadde jo vasket og ryddet alt på lørdagen. Det var heller ingen som var i nærheten til å finne på noe, det eneste jeg sosialiserte meg var vel da jeg var utenfor huset og klemte Christian farvel – og så han kjøre avgårde til Bergen. I dag er ikke noe bedre, igjen sov jeg lenge (det er det jeg gjør for å dra ut tida), og jeg igjen er det intet å gjøre. Jeg vurderer å sette meg ned og lese – men jeg har jo smasha lampa mi, så da er jeg jo like langt. Heldigvis har jeg klart å få fikset litt sosialisering kl 21, for da skal man visstnok på kino og se Robin Hood. kl 21. Det er tre timer til, og så sent som tiden har gått i dag virker det som det er tre døgn til.

Jeg savner katten kjenner jeg! Med en katt (eller hund) er man aldri alene. Eneste jeg har hatt her oppe er planten min, men nå er den og dæv, kanskje det er derfor jeg føler meg ekstra ensom? Hm, uansett. Jeg får lage meg litt mat – se det er problemet, for når man kjeder seg – så kjedespiser man, eller jeg gjør i hvert fall. Og med kjedespising kommer aldri bikinishape’n.

Forresten så sølte jeg neglelakk all over the place i stad. Litt på pulten, litt på gulvet, litt i skuffen og masse på buksa. Joy. På nettet stod det noe om hårspray, så jeg spraya som jeg aldri har spraya før – noe som resulterte i et enda større merke. Jeg frydes.

Høyt og lavt

Jeg har endra helt design, jeg er ikke helt fornøyd – men jo mer jeg ser på det – jo blindere blir jeg. Det er vel i hovedsak linkingen til dere andre som jeg synes ser litt møngis ut. Well, vi overlever nok.

Ellers så gleder det meg å fortelle dere at jeg har tatt sommerferie nå. Ingen skole før 16. august, ganske kult, eh? Jeg tipper det er gøy en ukes tid, også vil jeg tilbake igjen haha! Neida, men det er ikke kult å ha alt for mye ferie, fri og tid på hånda – når du ikke har noe å bedrive denne tiden med. I dag var jeg heldig, for jeg har spankulert på oppdagelsesferd med Alette i 2 1/2time – vi har vært både høyt og lavt!

Her er et bilde av endene vi fant. Det var faktisk ender – for tidligere på turen vår så vi en due som jeg trodde var en and.

De fikk dessverre for seg at vi var slemme, ellerno. Så de lettet når Alette prøvde å mate dem med et blad. Oh, her er forresten den spenstige stien som førte oss høyt og lavt. Vi følte oss ganske kule.

Snakker om Alette; her er vi på jobb sammen. Jeg prøver å ta bilde av den shiny 10kroningen.

Jeg har fått høre av ganske mange nå (og jeg vet det selv) at jeg trenger nye sko. Det er like før alt stoffet løsner fra sålen på conversa mine nemlig. Dette er de jeg har lyst på, fantastisk fine er de. (ja de blå er de gamle).

Dette er forresten slik vi bedriver tiden på skolen. Det er beholdere med gratis kondomer på enkelt av toalettene – så når vi ikke prøver å få dem over hodet (ikke dét hodet), så gjør enkelte slik:

Herregud jeg er sulten jeg! Har ikke spist siden før jeg spaserte på tur for altfor mange timer siden. Jeg skal snart spise da, men jeg kom til å tenke på den herlige morgenen jeg gikk tur med Ulrikke (alt for tidlig), og hun inviterte meg på frokost. Koskoskos.

Tankefull

Da var endelig 17.mai over, jeg liker ikke 17.mai så godt – så jeg gidder ikke snakke noe spesielt om den. Jeg var hos pappa da dette året, første gang siden jeg flytta til Kristiansand (dvs. 17år siden?), jeg kosa meg – selv om vi bare slappa av og gjorde svært lite. I tillegg satt jeg på med Cassandra hjem fra Oslo, gud jenta er søt – og jeg lo, masse.

Nå skal jeg lissom lese til den siste eksamenen min for dette semesteret, men jeg drikker te og er tankefull i stedet. Jeg har så sykt mye tanker og stress stappa oppi hodet mitt at man skulle ikke tro det var plass til alt. I tillegg vet jeg ikke hva jeg skal lese på, sykt stress. Alt jeg har lyst til er ta på meg en sommerkjole, rulle i friskt og grønt gress, ligge på et teppe på plenen og se på himmelen mens man spiser vannmelon, kjøre båt, bade, smile og le mens man spiser softis, ha saltvannshår, ingen sminke bare et friskt ansikt med sommerfregner. Jeg vil spille basket ute i shorts og singlet, jeg vil le når jeg for 10.gang ikke treffer kurven, smile, kysse. Jeg vil kjenne sola varme på huden, brenne og brune.

Men jeg gruer meg litt til å dra hjem, hjem til sørlandet lissom. Tanken på at jeg skal være så lenge borte fra dem jeg har sett, snakket og ledd med hver dag det siste året nå er skummel. Jeg har opprettet meg et liv her; jeg har jobb, jeg har trening, jeg har venner og skole – jeg har alt her nesten. Jeg har vokst siden august, jeg har forandret meg, og ikke minst humoren min. Jeg er mer nerd, snakker mer teknisk, jeg er vandt til at alle skjønner det. Jeg har et liv her. Jeg har to liv. Jeg kommer til å bruke tid på å vende meg til at kanskje ikke alle vil le av det jeg sier når jeg kommer hjem, ikke alle vil skjønne det, jeg vil savne guttene, jentene, skolen, jobben og senga – masse. Jeg vil savne selvstendigheten, at jeg bestemmer alt, jeg vil savne hvordan Spenst på Gjøvik er lite, intimt og kjempekoselig, hvordan trenerdama smiler og kjenner meg. Jeg vil savne hvordan jeg kan være på nach hele kvelden, og at jeg kan ligge fyllesyk i senga uten noen forklaring – og helst uten så mange bilder fra kvelden i forveien. Jeg vil savne hvordan guttene ikke tar så tungt på det, hvordan vi hjelper hverandre- forklarer, og hvordan vi ler sammen. Trodde egentlig aldri jeg kom til å si det, det er ikke det at jeg ikke gleder meg til å dra sørover, være med venner som har vært strødd utover hele landet, men jeg kommer til å savne Gjøvik.

13 ganger så stor

I morgen har jeg webdesign eksamen, jeg vet ikke om jeg føler meg klar – eller uklar. Det er lissom så teit, for vi får masse spørsmål om ting vi ikke har jobbet så mye med, slike ting vi har sett i forelesninger – og kanskje jobbet bittelitt med på lab, men ikke hatt i prosjektene våre. Jeje, de sier det er så de kan skille dem som faktisk kan noe – og har jobbet fra de som bare seiler gjennom faget på andres kunnskaper. I don’t know, men jeg vet jeg ikke har seilet på andres kunnskaper fo’ sure!

Det siste døgnet har jeg forresten konvertert en film jeg har på datan, jeg måtte le litt når jeg våknet i dag og den var ferdig. Den har nemlig gått fra å være en mp4-fil på 2,5GB til å bli en avi-fil på 34,2GB, det vil si at den er blitt over 13 ganger større. Jeg lo, høyt.

Uansett, jeg får lese videre- blir ikke B av å surfe på nettet.

Selvføøølgelig

Selvfølgelig er det fint vær i dag, kaldt – men sola har i det minste møtt frem i motsetning til i går, da det sludda. Men i dag, av alle dager denne uka. I dag hvor jeg ikke har så mye tid til å lese, fordi jeg skal jobbe (flink!). æsj, jeg vil jo ligge på magen på et  teppe på det grønne gresset i hagen, mens jeg sipper til litt fersk appelsinjuice. nomnom. Herregud så herlig det hadde vært. Jeje, det er lov til å drømme! Jeg får ta det igjen i juni, jeg trodde jeg skulle jobbe kjempe masse da, men jeg har blitt satt opp så jeg totalt har TRETTISJU timer på en måned. JOY, det er en uke, fordelt på 3-4timers vakter. Kjenner jeg blir litt arg av å skrive om det. Så ja, da skal jeg bruke tiden min på å pleie brunfargen min, samt trene på spenst. Hvis dere vet om noen som trenger ny nettside/design så skrik ut.

lovely.

Jeg er så mett

Jeg er så sinnsvakt mett. Det hjelper ikke med all den treninga jeg har begynt med, om jeg spiser så mye som jeg har gjort nå. Æsj, jeg er så mett! Snakker om trening; jeg har begynt med en ny plan som jeg skal prøve å følge så godt som mulig frem mot sommeren og slikt. Det er snakk om 100 situps om dagen (5×20 – eller 4×25), og 30 pushups (3×10, 3×8 eller 6×5), fettet skal omgjøres til muskler, for real! Jeg er lei av det lille ekstra “valpefettet”, jeg skrev jo noe om en plan og blablabla for en stund tilbake side – la oss nå bare si at det funka ikke helt. Men ny inspirasjon, ny plan, ny lyst. Jeg har lyst til å føle meg vel til sommeren, jeg har lyst til å spise sunnere, lyst til å bli et lettere menneske – både fysisk og psykisk, enkelt og greit.

Utenom å ta 100situps og spist alt for mye taco, har jeg lest til eksamen i dag. Det er nemlig ikke mange dagene igjen før jeg sitter med skriftlig eksamen i webdesign, som jeg forresten få B på. Vi får satse på at det går greit, har et par dager å lese på så.

Hjertet mitt gråter

rett og slett fordi bloggens database bestemte seg for å fakke seg opp, og ikke funke mer. One.com prøvde så godt de kunne med å få det til å funke igjen, men jeg og min tålmodighet klarte ikke vente, så jeg sletta den og laga alt på nytt. Joy.