… og alt det der.

Hei, 2017!
Kanskje feiret du hardt i går, kanskje tok du det litt mer piano. Jeg håper uansett dagens form ikke er den verste du har hatt. Her er formen upåklagelig. Og selv om formen satt jeg i halvmørket på den siste sofaputen i sofaen med 9 andre mennesker sovende/slumrene i huset til langt på dag. Det var med andre ord en hard feiring for enkelte her i går og i natt – ja til og med inn i morgentimene.

Men, 2017 ja. «Nytt år, nye muligheter», som de sier. 2016 har vært tøft på enkelte områder, men også ekstremt lærerikt og fint. Jeg har lært meg å lytte litt bedre til kroppen, at den sier ifra når den er sliten – og at det lønner seg å tolke de signalene før det er «for sent». Det har vært mye kjærlighet og glede, og fine bekjentskap som har utviklet seg til sterke vennskap. Jeg har turt å satset på kreativiteten og opprettet både Etsy og Facebookpage. Jeg har kjent på mestringsfølelse og gleden av å skape noe.

Jeg står fortsatt på mitt om at jeg ikke er så veldig på nyttårsforsetter, men heller mål og ønsker for året. Men jeg har egentlig ikke rukket å gjøre meg så mange tanker om hvilke mål jeg har for 2017. Det har rett og slett vært litt mye å henge fingrene i de siste månedene på slutten av året. Målene for i fjor kan jeg ikke skryte på meg så veldig å ha klart, så vi får prøve gjøre bedre i år – haha!

Hvilke tanker og mål har du for året som vi nå går inn i? :-)

I går kveld fikk jeg en trist beskjed, det rammer ikke meg helt direkte, men mennesker jeg er veldig glad i. Det får en til å tenke, tenke at dagene, ukene og livet er alt for kort til å ikke smile, være glad og sette pris på menneskene man har rundt seg. Det er alt for kort til å irritere seg over småting, angre på valg som ikke har noen betydning og bekymre seg over ting man ikke kan styre. Så, sett pris på det du har, for ting skjer.

Etter konfirmasjon i Tønsberg på søndag endte jeg opp med en spontantur ned til det vakre Sørlandet. Her har jeg virkelig prøvd å slappe av, og jobbet iherdig med brunfargen – noe som ser ut til å gi resultater! Jeg bytter på å lese bok, gå turer, drikke vin og vanne blomster; en skikkelig avslappet tilværelse med andre ord.

I går kveld bestemte jeg meg for å prøve kneet på en rask tur rundt vannet her, det ble i hovedsak rask gange – men jeg testet det litt med (ekstremt) rolig jogg i noen oppoverbakker, samt siste slette biten. Det var ingen stor suksess, men da har vi prøvd det også. Det som derimot var knall, var utsikten, fargene og bare det å gå i skogen. iPhonebilder er dessverre alt jeg har å by på, men det gir et lite inntrykk.

Å gå slik, alene med fuglesang, bølgesus, ah – det er så deilig. Skikkelig terapi.

I helvetesuka gjorde vi mye. Mye rart, mye bevisstgjøring – og mye tenking. Men en av de tingene jeg synes var litt fint å gjøre var å lage en liste over ting jeg er takknemlig for, stort og smått. Og når man er i en skikkelig bevisstgjøringsfase så er man plutselig ekstra takknemlig for de små tingene i livet. Det kan være en god klem, et hei fra en fremmed på gata eller rett og slett lukten av våt asfalt om våren.

Bilde herfra

En litt klisjéaktig quote der gitt, men jeg tror de fleste av oss kanskje flyr litt gjennom hverdagen uten å egentlig sette så mye pris på disse små tingene, eller at man tar dem litt for gitt? Jeg vet det er flere som har en krukke hvor de samler lapper hver dag, over hyggelige ting som har skjedd den dagen, eller noe de er takknemlig for – men ikke så mange. De fleste av oss glemmer kanskje de små tingene, jakter lykken dag inn og dag ut uten å egentlig tenke på hva man har, og hva som er bra med det. Hvis du begynner å se på tingene du har i livet, og er takknemlig for dem, så innser du kanskje at du ikke har det så ille like vel?

Så, hva er du takknemlig for? Stort og smått, høyt og lavt. Selv er jeg blant annet takknemlig for:
♥ En familie som stiller opp, og som er glad i meg
♥ At jeg har en jobb
♥ En fin kjæreste
♥ Gleden av trening
♥ En kropp som fungerer (sånn halvveis for tiden..)
♥ Rumpevarmer i bilen
♥ Gode venner
♥ Artige radioprogram
♥ At jeg har en ok stedsans (haha)
♥ At jeg har krøller
♥ Katter

En litt tilfeldig sammensetning, men igjen så er det kanskje litt av greia? Man må ikke ha milioner i banken, eller det fineste huset for å være takknemlig og glad. Man kan være glad og takknemlig for det man har – også eventuelt sikte videre, enten det er oppover – eller i samme bane.

1. desember. Bakt noen av pepperkakene, men pepperkakehuset gjenstår. Kjøpt et par julegaver, men også her gjenstår de fleste.
Men jula er jo ikke bare om gaver og styr, selv om det i handelstaden kan virke slik. For meg handler jula om familietid, god mat og en bedagelig stemning. Det handler om å se venner og kjente jeg kanskje ikke har sett på et halvt år, smile med dem, le. Det handler om å spise seg så mett at man må bytte til joggebukse tidlig på kvelden, slik at man klarer å bevege seg.

Når det gjelder gaver så synes jeg det er utrolig hyggelig å kunne gi. Det handler mer om en liten oppmerksomhet, enn å skulle bruke mest mulig penger. Jeg får vondt inni meg av å tenke på alle som drar kredittkortet uten å kunne betale for det i ettertid. Kjøpspresset har vel aldri vært så stort, men det er ingen andre enn oss selv som skaper det.

For meg er det tanken på å glede noen, og det at jeg synes det er alright å drive med. Under treet vil det i år – som i fjor – ligge mer hjemmelagde, gjerne spiselige gaver enn noe annet. De fleste har det de trenger, og å kjøpe noe, bare for å kjøpe blir så stressende og dumt – og gleden ved å gi forsvinner.

Jeg synes det er spesielt hyggelig å varte opp på besteforeldrene, de som alltid har vartet opp og gitt oss så mye av seg selv, fra dag 1. De trenger som regel ingenting, og forventer ei noe. Jeg tror aldri jeg har sett besteforeldrene mine mer fornøyde enn når de får forbruksgaver, eller gaver man har brukt tid på, fremfor penger.

Til tantebarn i år har jeg feks vurdert å gi opplevelser. Her er det dog dumt at vi bor så fryktelig langt borte. Men en kinotur, tur i parken, hjemmekino med valgfri film, popcorn og godis, eller en tur på teater er alternativer til alt det materialistiske – og det gir en mer tid med de små. Vi får se hva tiden byr på av muligheter!

Det ble et litt lengre innlegg enn først tenkt, gitt. Men noen ganger må man bare tenke litt høyt. Hva er dine tanker om julegavehysteriet?

Jeg er skikkelig hjemmekjær – nesten litt i det meste laget vil kanskje noen si? Og når man tilbringer så mange timer hjemme er det viktig at man trives! De siste ukene har jeg tatt meg selv i å dra med meg litt nytt interiør nesten hver gang jeg er utenfor døra nå (wups!).
Jeg har egne inspirasjonsmapper og boards hvor jeg samler på interiør og boligbilder på nett, men skal innrømme at jeg synes det er litt triveligere å kunne pakke bort macen i ny og ne-  og heller krype opp i sofaen med et inspirerende blad. Jeg tar meg selv ofte å stå å studere magasinene i hyllene på butikken, men synes de fort blir så fryktelig dyre dersom man skal ha et par.. Fant derfor ut at det ikke var helt dumt å bestille seg et abonnement hos Bladkongen! Dobbel glede med både mindre utgifter – og bladet rett i postkassen, det kan jo nesten ikke bli bedre! :-)

Med den store interiørboblen jeg lever i for tiden, og den stadige søkingen etter nye måter å innrede og dekorere på fant jeg ut at BoBedre passet meg ypperlig! Det har fokus på litt av alt; design, funksjonalitet og kvalitet noe som er rett i min gate. Jeg kan sitte og drømme meg bort i bladet i evigheter – og gjerne ta det frem igjen, selv om jeg har lest det tidligere! Man skal ikke kimse av evnen slike blader har til å inspirere, gang på gang!

Kjenner jeg allerede gleder meg til å nyte neste blad, en kopp te og en bit sjokolade i sofakroken!

Leser du noen blader, og eventuelt hvilken type blader liker du å lese? :-)

Da var disse dagene kommet igjen, disse ukene i august hvor studentbyene gløder av ferske, nervøse og spente studenter. Noen nye og uvitne, andre har kanskje både to- og tre år bak seg og er ikke lenger like ferske.

For min egen del er dette høst nummer to hvor jeg ikke har handlet inn notatblokker, ryddet på laptopen og kjøpt inn skolestartsantrekk. Jeg er jo ferdig – men jeg husker fortsatt dagene før, og ikke minst første dag som student. Jeg hadde helt ut av det blå plutselig fått meg hybel på Gjøvik, og flyttet opp i hui og hast. Når mamma dro på hotellet for kvelden, og jeg satt på huk og fylte den oppblåsbare senga mi (midlertidig) med luft kjente jeg klumpen i magen. Jeg tror ikke det hadde gått opp for meg hva jeg hadde gjort. Jeg hadde ikke før dette kunne pekt ut Gjøvik så nøyaktig på kartet, hva slags sted var dette egentlig?

Jeg var spent, nervøs og kanskje litt usikker på meg selv. Jeg hadde jo aldri flyttet ut før, eller vært sikker på at var her og nettopp dette jeg ville studere. Det var en rekke tilfeldigheter som hadde ført meg nettopp til Gjøvik, men jeg kan jo ikke angre den dag i dag.

Første skoledag må jeg nesten bare le bort, jeg hadde et fantastisk stunt på vei til skolen som resulterte i et svært sår og masse grus i hånda. Litt mindre høy i hatten satt jeg i all ensomhet og hørte på rektor, faddere og ordføreren prate om hvor bra det kom til å bli. Det så ut som alle rundt meg allerede kjente noen, og det er ikke nødvendigvis den beste følelsen å kjenne på – mutters alene på nytt sted. Det gikk heldigvis ikke så veldig lenge før vi ble presentert for faddere og faddergrupper, og det har vist seg å introdusere meg for hele det livet jeg lever den dag i dag!

Det er litt artig å tenke tilbake på at livet hadde vært helt annerledes om jeg hadde takket ja til å dra i militæret, slik som egentlig planlagt. Eller om jeg hadde valgt et annet studie. Det er fascinerende å se på alle tilfeldighetene som har ført meg så langt, og formet livet mitt!

Så, hvis du er student på nytt sted – eller bare ny på et nytt sted, usikker og litt nervøs; det har vi alle vært. Og det går over! :-)
Good studiestart for de av dere som går i gang nå, og for deg som har valgt å gjøre noe nytt denne høsten, gå utenfor komfortsonen; lykke til – dette blir bra!

Det er kanskje ikke slikt man sier høyt på dette stadiet av studiet? Det at man aldri ser noen ende, og at man har lyst til å gi opp? Kanskje dette studiet ikke er for meg, og kanskje jeg ikke er flink nok, akademisk nok eller moden nok? Nei, jeg vet ikke. Jeg har ikke lyst til å ta fatt på artiklene som ligger foran meg, og jeg har slettes ikke lyst til å formulere problemstillinger om emner jeg synes er litt interessante.

Men jeg kan da ikke klage, jeg har valgt det selv. Uansett om det kanskje var frykten for å miste skolens trygge omgivelser, eller lysten på kunnskap som drev meg – så tok jeg et valg. Og jeg har svømt for langt til å snu, jeg gir ikke opp når det bare er 263 dager til jeg er ferdig med både levert og presentert masteroppgave.

Kanskje er det bare den snørrete nesen, såre halsen og det tette hodet som setter meg i en slik sinnstilstand, hvem vet. Det eneste jeg vet for øyeblikket er at jeg ligger bak med skolearbeidet, og at jeg har lyst på en kopp te til.

Så var det blitt en uke ut i mars allerede, jeg skjønner nesten ikke hvor tiden blir av. Forrige uke strålte solen, og jeg vandret rundt i påske-modus, denne uken er minusgradene bitre og harde mot kroppen – solen har ikke tittet frem engang.

Men skoleoppgavene har tittet frem, én etter én sniker innleveringsfristene seg inn i kalenderen, og jeg rekker så vidt å ta fatt før de skal leveres. Heldigvis har jeg, etter et par slappe uker, fått litt fatt på rutinene og selvdisiplinen igjen – og jeg har tilogmed sneket til meg et litt skjult grupperom på skolen hvor jeg kan sitte i fred og ro.

For mange er det vel bacheloroppgave-styr om som står for tur nå, og stresset bygger seg nok sakte men sikkert opp. Da er det bare å huske på å senke skuldrene, arbeide effektivt og slappe av når tiden tillater det. Det tjener ingen om du sliter deg helt ut, hverken deg selv, gruppen din eller oppgaven.
Det gjelder forsåvidt for alle. Personlig er jeg veldig dårlig til å senke skuldrene. Jeg er en stresser, og du ville blitt overrasket over hvor meningsløse ting som kan legge seg i underbevisstheten min og stresse meg. Men jeg prøver å bli bedre, prøver å slippe tak og unne meg pauser. Husk å gjøre det du óg, da!

Mørket har kommet, kveldsmaten fortært, øynene svir og kroppen er trøtt. Det er en deilig følelse. I morgen er det onsdag allerede, lillelørdag, og jeg har alt for mye å feste fingrene i – men det skal vel gå bra. Jeg har store ambisjoner om at morgendagen, den skal bli en bra dag. Tenker å begynne den med en svett kondisjonsøkt, etterfulgt av en deilig dusj og påfyll til kroppen før skolearbeidet ligger foran meg mer eller mindre resten av dagen. Har tidenes største essay å skrive, og førsteutkastet skal leveres på fredag, huff. På torsdag kommer lillesøster på besøk, og jeg gleder meg masse til å se den frøkna igjen!

Så, det finnes mange lignende bilder på nett, men jeg synes det er et såpass bra ‘saying’ at jeg lagde mitt eget;

Husk at i morgen er en god dag for en god dag! Smil, vær glad og ha det bra!

En spasertur langs Mjøsa en søndag i februar. Litt kaldt, men varmt nok til at man kan gå med den tynne jakka (med superundertøy + merinoull under, selvfølgelig). Fingrene frøs, og det ble roser i kinnene.
Jeg gikk den samme ruten som jeg gikk med ei venninne for to vintre siden, og det eneste jeg tenkte på var hvordan den ikke hadde forandret seg i det hele tatt. Snøen lå på de samme plassene, trærne stod parat slik som sist, Mjøsa lå lang, kaldt og hvit. Det var litt deilig, deilig at det ikke hadde endret seg – at det var noe som fortsatt var slik som før.

Noen ganger er det nesten vanskelig å begynne å ramse opp ting som gjør meg glad, det er så mye, smått og stort, dyr og mennesker. Det jeg skal frem til er vel egentlig at jeg er litt glad for tiden, det har skjedd så mye småting i det siste som har samlet seg opp til en klatt med glede og tilfredsstillelse. Jeg er selvfølgelig mitt litt skeptiske og småbekymrede-meg bak dette, men ikke så bekymret jeg hadde vært uten glede-klatten!

Hoppende glad før trening, Snapchat som refererer til meg som en kunstner, 12øres jeg bakte som overraskelse til kjæresten og en munter Therese som har kledd seg for kulda! 

Nå skal jeg ikke skryte på meg at alt bare er solskinn og smil – for det er det ikke, men jeg velger å fokusere på det positive og bruke energien jeg får fra det til å yte på regnværsdager. Litt metaforer må til! Jeg tror altfor mange mangler evnen til å sette pris på de små tingene i livet, og derfor går glipp av så alt for mye glede, tilfredsstillelse og mestringsfølelse. En begynnelse er å sette seg et mål, med mindre delmål – slik at det ser ut som det faktisk er mulig – dette gjelder alt fra skole, til det sosiale, til trening – ja alt! Og nå babler jeg om alt og ingen ting – men, husk å smile litt; du er så flott når du smiler!

En liten gledesspreder på fire bein, med en hale som svinser og svanser – og klør som skraper, leker og klorer. En frøken med stor personlighet, en frøken som gjør akkurat det hun har lyst til.En frøken som ikke legger seg på fanget for å kose, men en frøken som likevel gir deg masser av kos. En frøken som vekker deg om morgenen med en ansiktsvask, og eller midt på natten med skraping på dør.

En frøken som lager lyder som en pokémon, og hilser hver gang du trer inn i rommet. Men også en frøken som kan være full av fanden når du skal legge deg – en frøken som jakter på tær og klatrer i klesskap.

En liten frøken som kommer når jeg plystrer, som elsker å jakte på fiskene i akvariumet og  å ligge på tastaturet når jeg skal skrive skoleoppgave. En frøken som kan begynne å male, bare ved å bli snakket til.
En liten frøken som gir meg så mye glede, så masse latter og kos. En firbeint venn som ikke dømmer deg etter hvordan du presterer på skolen, eller etter hva du har på deg. En liten frøken med store øyne, en leken personlighet og en kjempe matlyst. En liten frøken som ikke krever allverdens, men gir så mye.