Sa Sigmund Freud, og jeg er enig.

Jeg fikk tatt litt bilder mens vi grilla på lørdagen, frøken prippen satt og lurte fælt på hvorfor jeg i alle dager lå på magen på plenen. Første bildet sier litt om hvor mye hun egentlig interesserte seg for å bli fotografert, men det ble noen blinkskudd underveis.

Det er haugevis med skoleting som henger over skuldrene mine, men det er viktig med små avbrekk for å komme seg gjennom disse etappene. Forrige fredag var været så bra at vi kunne grille (og spise inne), og lørdagen ga bikinien (!) en mulighet for å se årets første sol. Satser på enda bedre temperaturer denne helgen!

1. Grill, grill, grill. Nam. Ble nok spist innendørs. 2. Det er som sagt viktig med noen avbrekk fra lesing, essayskriving og alt som har med skole å gjøre. Sol, kjæreste og gitarspill er ikke feil da.3. Feiret 2 mils(!) joggetur med ostekake ala Kristine Weber. Kaka var god, litt mye gelatin i for min del, så den angrer jeg ikke på. Joggeturen derimot har bydd på ekstreme smerter i både knoker og fotblad. 4. Ny pers i benkpress forrige fredag, 50kgx2 – slo den i dag med enda en repetisjon!

Gårsdagen var spenstig, Cassandra og jeg var på KKdagen ettersom jeg torsdagmorgen vant to billetter på radioen. Jeg er så lite spontan som det går an å bli, men vi bestemte oss for å slippe alt og dra! Og jeg angrer ikke. Det var bobler i glasset fra klokken ni, til klokken fire. Det var artige foredragsholdere, mat, musikk og goodiebags – absolutt en artig opplevelse, selv om vi kanskje lå 20 år under gjennomsnittsalderen!

I dag startet jeg dagen med en stor skål havregrøt og kattekos, før jeg møtte Cassandra og 360-løpet stod for tur. 5 kilometer langs Mjøsa i strålende sol og med masse spreke mennesker er en helt grei start på lørdagen. Det at man har folk til å dra seg litt, og gjør at man klarer å presse seg litt ekstra hjelper på det og! Ga mersmak, ihvertfall! Driver også å vurderer å løpe Birken i juni, men synes det koster litt – så vi får se.

På veien hentet vi også en pakke fra Gymgrossisten hvor dette proteinpulveret ventet på oss. Herregud, det både lukter og smaker sitronfromasj. Gleder meg til å blande det med kesam, kremost osvosv. nomnomnom.

Nei, nå blir det essayskriving et par timer, før jeg skal kose meg med tapas og fine mennesker. God helg, godtfolk!

Jeg er egentlig ikke så begeistret av søndager, skal jeg være helt ærlig. Denne søndagen er intet unntak.Våknet opp med snørrete nese og vond hals, så dagen har gått med til å fryse- også være skikkelig varm, og fryse litt igjen. Men jeg overlever. Jeg har brukt dagslyset til å plage kattedyret mitt mens hun prøve å sove. Kanskje jeg også bare burde tilbragt hele dagen i senga, hmm..

I går dro jeg meg med på et par saltimer med mamma på Elixia, siden jeg er hjemme en liten tur på påskeferie og slikt. Jeg er så godt som aldri med på saltimer, rett og slett fordi senteret mitt ikke har det tilbudet, og litt fordi jeg kan gjøre litt som jeg vil når jeg driver med egentrening. Vel, instruktøren synes jeg så så sterk ut, og jeg ble litt ivrig, så i dag er jeg så støl at det gjør vondt bare å trekke pusten dypt, lenge leve stølhet! Neida, jeg er bare ikke vandt med “kondisjons-styrketrening”. Blir vel bra når’a mor drar meg med i morgen også, hun drar meg ikke med – det er ganske frivillig, bare så vi har avklart det!

Neida, så jeg måtte ha meg en liten kose-joggings rundt vannet med Tico i dag, bare for å mykne litt på kroppen (det har ikke hjulpet…), noe som førte til litt øving på handstand etterpå;Det er ikke helt rett form, men jeg øver på det, synes det er vanskelig å bruke kjernen til å stabilisere kroppen i denne posisjonen – men veldig gøy! For bare et par-tre uker siden synes jeg hele den greia med å stå på hodet var grusomt skummelt, og nå er det bare artigsaker!

Nei, jeg har heldigvis fått dyttet i meg et par-tre(fire-fem-seks…syv?) twist (og andre godsaker) sålang i ferien (..ikveld..), så blir senga for meg – må prøve å sove av litt stølhet før to nye saltimer skal prøve å knekke meg i morgen!

Denne uken har jeg generelt vært litt lat, siden Cassandra er hjemme har jeg endt opp med å sove lengre enn vanlig (planlagt), og da blir jo hele dagen tullet til. Skal vel nevnes at det har vært deilig med såpass mye søvn på øyet også da. Vel, ta for eksempel dagen i dag – jeg sov så alt for lenge, tustet rundt hjemme i nesten en time før jeg bestemte meg for å droppe forelesning og dra på trening i stedet. Så sent, jeg hater å trene så sent (..etter kl 7-8ish?), det er så mange folk (jeg elsker kl 06.00-trimmen min!).

Uansett, med trening ferdig kl 11(!) ble det lang dusj, kos på sofaen og plutselig var klokken nesten 15. Og da, det mest spennende jeg har gjort i dag; vært brukertestkandidat til en masteroppgave som ei jeg kjenner på høgskolen gjør. Utrolig gøy å se hva hun driver med, det er jo bare 5 måneder til jeg begynner så smått med min (åherreguuud!!). I testen brukte hun en eye tracking-maskin på meg, for å kunne se hvordan jeg leser og fokuserer på en skjerm. Spennende, teknologien nå til dags, dere!

Med brukertesting som dagens høydepunkt har jeg, som hjemme alene, ambisjoner om både å få ned et par ord på et refleksjonsnotat, og ferdigstille noen skisser/prototyper til et skoleprosjekt. Kanskje jeg sniker inn litt Idol også, vi får se!

Pulten under prototyping og skissering, postit og blyant er min beste venn i kveld!

Fjellhallen tror jeg må være det Gjøvikenserne er mest stolte av i byen sin, og det er forsåvidt helt greit. Det er i denne hallen vi finner svømmehallen, samt håndballbane, ishockeybane, scene for konserter – litt etter hva som er anledningen. Det er tydeligvis også stedet vi finner jotnene.

Så var det denne bloggen da. Den mystiske bloggen som jeg aldri vet hva jeg skal skrive på. Det hender jeg tenker at jeg kanskje skulle bli flinkere til så skrable ned ting her, men så tenker jeg litt lenger – og bare nei. For jeg kan i ihvertfall ikke blogge om mote, og det florer av så mye treningsblogger rundt omkring at til og med jeg er lei. Mat spiser jeg som regel opp før jeg får tatt fine bilder – og snakker om bilder!, jeg er litt for lat til å ta noe særlig masse bilder. Nei, i bunn og grunn er dette stakkarslige hjørnet av Internett bare et fristed hvor jeg skravler og babler om ting folk synes er uinteressant, ting som fyller et lite rom i hodet mitt.

Også bor jeg jo på Gjøvik, det er vel ingen unnskyldning, men jeg prøver meg. Dagene mine skiller seg ikke så mye fra hverandre, og består for det meste av trening, skole, mat, søvn og kjæreste+kattekos. Spesielt i disse vinterstider hvor man fryser av seg både det ene og det andre bare ved å se på gradestokken (eller stå opp fra senga om morgenen…).

Så var det blitt en uke ut i mars allerede, jeg skjønner nesten ikke hvor tiden blir av. Forrige uke strålte solen, og jeg vandret rundt i påske-modus, denne uken er minusgradene bitre og harde mot kroppen – solen har ikke tittet frem engang.

Men skoleoppgavene har tittet frem, én etter én sniker innleveringsfristene seg inn i kalenderen, og jeg rekker så vidt å ta fatt før de skal leveres. Heldigvis har jeg, etter et par slappe uker, fått litt fatt på rutinene og selvdisiplinen igjen – og jeg har tilogmed sneket til meg et litt skjult grupperom på skolen hvor jeg kan sitte i fred og ro.

For mange er det vel bacheloroppgave-styr om som står for tur nå, og stresset bygger seg nok sakte men sikkert opp. Da er det bare å huske på å senke skuldrene, arbeide effektivt og slappe av når tiden tillater det. Det tjener ingen om du sliter deg helt ut, hverken deg selv, gruppen din eller oppgaven.
Det gjelder forsåvidt for alle. Personlig er jeg veldig dårlig til å senke skuldrene. Jeg er en stresser, og du ville blitt overrasket over hvor meningsløse ting som kan legge seg i underbevisstheten min og stresse meg. Men jeg prøver å bli bedre, prøver å slippe tak og unne meg pauser. Husk å gjøre det du óg, da!

Mørket har kommet, kveldsmaten fortært, øynene svir og kroppen er trøtt. Det er en deilig følelse. I morgen er det onsdag allerede, lillelørdag, og jeg har alt for mye å feste fingrene i – men det skal vel gå bra. Jeg har store ambisjoner om at morgendagen, den skal bli en bra dag. Tenker å begynne den med en svett kondisjonsøkt, etterfulgt av en deilig dusj og påfyll til kroppen før skolearbeidet ligger foran meg mer eller mindre resten av dagen. Har tidenes største essay å skrive, og førsteutkastet skal leveres på fredag, huff. På torsdag kommer lillesøster på besøk, og jeg gleder meg masse til å se den frøkna igjen!

Så, det finnes mange lignende bilder på nett, men jeg synes det er et såpass bra ‘saying’ at jeg lagde mitt eget;

Husk at i morgen er en god dag for en god dag! Smil, vær glad og ha det bra!

Det skulle alt for mange år, og en pepsi max og Gsport-kampanje til før jeg fikk somlet meg til å kjøpe nye sko. Noe sier meg at de gamle Puma håndballskoene (som jeg kjøpte i.. på ungdomskolen? Nei? Vet ikke, alt for lenge siden er det uansett..) ikke var noe særlig å løpe med på mølle, eller løpe med generelt.

Så jeg har spart Pepsi max-koder, ikke det at det har vært noe problem, og fikk med meg et par deilige fotplagg hjem fra Gsport i går. De hadde jomfruturen sin i dag, og jeg må si det er noe helt annet å løpe med litt demping, som jeg har savnet det! Så, vi skal få mange fine turer sammen, vi.

All denne ventingen gjør meg gal. Jeg har gått inn i en pensjonisttilværelse (om du ser bort i fra skoleoppgavene som flyter rundt på bordet her..); jeg ser på klokken i ett sett, titter ut av vinduet, venter på at postbilen skal kjøre forbi.

Det er derfor jeg ikke egentlig kan bestille ting på nett, jeg holder på å gå på veggen, gleder meg, jeg er rett og slett så spent! Det er sånn hver gang, jeg elsker å få pakker og brev i posten – hva det er for noe er nødvendigvis ikke alltid det store – men bare det at noen (eller jeg selv) har tenkt på meg, gjør meg så glad.

Så, i morgen håper jeg postmannen kan glede mitt hjerte, krysser alle fingre og tær!

En spasertur langs Mjøsa en søndag i februar. Litt kaldt, men varmt nok til at man kan gå med den tynne jakka (med superundertøy + merinoull under, selvfølgelig). Fingrene frøs, og det ble roser i kinnene.
Jeg gikk den samme ruten som jeg gikk med ei venninne for to vintre siden, og det eneste jeg tenkte på var hvordan den ikke hadde forandret seg i det hele tatt. Snøen lå på de samme plassene, trærne stod parat slik som sist, Mjøsa lå lang, kaldt og hvit. Det var litt deilig, deilig at det ikke hadde endret seg – at det var noe som fortsatt var slik som før.

Det er ikke ofte jeg linker opp videoer her, men denne her kan jeg bare ikke la gå forbi dere, rett og slett. Jeg ante ikke hvem Magnus Grønneberg var da jeg småtittet bort på ‘hver gang vi møtes’, og jeg hadde ingen formening om hvordan denne ‘Magnus’ sang. Også åpnet han og slapp stemmen ut. Jeg er helt forhekset, en smule besatt (og veldig betatt) av dette vidunderet, haha!

I tillegg synes jeg denne sangen ble så mye sterke? Om det går an å si? Uansett, hør den, værsåsnill.

1. Sko fra Roots, 2. Smykke fra Pieces, 3. Bok fra Play.com, 4. Klokke fra Daniel Wellington, 5. Genser fra Nike, 6. Jakke fra NewLook, 7. Ansiktsmaske fra JorgObé, 8. Genser fra Nike

Søte, fine, flotte cravings. Kom over skoene i en bloggreklame ett eller annet sted og får dem ikke ut av hodet. De er litt dyre, men kan hende jeg bare må ha dem. Har du noe spesielt du ønsker deg akkurat nå?

Noen ganger er det nesten vanskelig å begynne å ramse opp ting som gjør meg glad, det er så mye, smått og stort, dyr og mennesker. Det jeg skal frem til er vel egentlig at jeg er litt glad for tiden, det har skjedd så mye småting i det siste som har samlet seg opp til en klatt med glede og tilfredsstillelse. Jeg er selvfølgelig mitt litt skeptiske og småbekymrede-meg bak dette, men ikke så bekymret jeg hadde vært uten glede-klatten!

Hoppende glad før trening, Snapchat som refererer til meg som en kunstner, 12øres jeg bakte som overraskelse til kjæresten og en munter Therese som har kledd seg for kulda! 

Nå skal jeg ikke skryte på meg at alt bare er solskinn og smil – for det er det ikke, men jeg velger å fokusere på det positive og bruke energien jeg får fra det til å yte på regnværsdager. Litt metaforer må til! Jeg tror altfor mange mangler evnen til å sette pris på de små tingene i livet, og derfor går glipp av så alt for mye glede, tilfredsstillelse og mestringsfølelse. En begynnelse er å sette seg et mål, med mindre delmål – slik at det ser ut som det faktisk er mulig – dette gjelder alt fra skole, til det sosiale, til trening – ja alt! Og nå babler jeg om alt og ingen ting – men, husk å smile litt; du er så flott når du smiler!

En liten gledesspreder på fire bein, med en hale som svinser og svanser – og klør som skraper, leker og klorer. En frøken med stor personlighet, en frøken som gjør akkurat det hun har lyst til.En frøken som ikke legger seg på fanget for å kose, men en frøken som likevel gir deg masser av kos. En frøken som vekker deg om morgenen med en ansiktsvask, og eller midt på natten med skraping på dør.

En frøken som lager lyder som en pokémon, og hilser hver gang du trer inn i rommet. Men også en frøken som kan være full av fanden når du skal legge deg – en frøken som jakter på tær og klatrer i klesskap.

En liten frøken som kommer når jeg plystrer, som elsker å jakte på fiskene i akvariumet og  å ligge på tastaturet når jeg skal skrive skoleoppgave. En frøken som kan begynne å male, bare ved å bli snakket til.
En liten frøken som gir meg så mye glede, så masse latter og kos. En firbeint venn som ikke dømmer deg etter hvordan du presterer på skolen, eller etter hva du har på deg. En liten frøken med store øyne, en leken personlighet og en kjempe matlyst. En liten frøken som ikke krever allverdens, men gir så mye.

De siste dagene har jeg begravet meg dypt i pensumlitteratur, uten at jeg føler jeg blir noe særlig smartere. Eksamen lar seg ikke stoppe av den grunn, og på mandag og onsdag sitter jeg midt oppi alt sammen, med et lite håp om at det jeg kan og husker skal hjelpe meg.

Det er spesielt denne boken, som vi benytter oss av i samfunnsvitenskaplig filosofi, som tar knekken på meg. Jeg skjønner ikke et kløyva ord som er skrevet, og jo mer jeg leser – jo mer forvirret blir jeg. Jeg er på kapittel 10 av 14, og fortsatt forvirret. Ryktet skal ha det til at eksamen er ganske lik oppgaven vi har levert inn tidligere, så får se om det ikke bare blir pugging av den når tiden nærmer seg, slik at jeg har noe å skrive iallefall.

Jaja, et lysglimt i hverdagen er jo at jeg klarte å karve meg avgårde på trening i dag da, i motsetning til tidligere i uken. Siden det er så lenge siden jeg har fått kjørt noen ordentlige treningsøkter hadde jeg planlagt en skikkelig grusom beinøkt, det gikk sånn halvveis – så nå krysser jeg fingre og tær for at jeg kjenner det i stumpen i morgen!

Det begynner jo å bli noen dager siden helg nå, men jeg er bare litt treg til å oppdatere! Som tittelen hinter til, tok lillesøster seg turen opp til småkalde og lille Gjøvik forrige helg. Det er lite som er så koselig som å få besøk av lillesøster, det er så utrolig deilig å ha henne på besøk. Blir mye kos, og kanskje litt mye shopping haha! Denne gangen klarte vi å være ganske så strenge og endte opp med svært lite til oss selv. Fredagen ble nemlig brukt til julegaveshopping, deilig å være nesten ferdige med alle felles julegaver så tidlig! På lørdagen derimot ble det litt småpjatt til oss selv, i tillegg til at vi grodde oss bart og dro på Movemberparty!

Absolutt en artig kveld med mye leppehår, skjorter, sløyfer, bukseseler og hipster-briller. Blir vel noe lignende neste år, får man håpe!

Når begge to har gått innom butikken på vei hjem, uten og snakke sammen, og det eneste begge kjøper er melk og pepsi max.

Når begge to er engasjert i å kjøpe årskort i Dyreparken, til de helgene vi er på Sørlandet.

Når vi ser reklame for en ny kjøkkenmaskin på tv, og begge blir kjempegira.

Når vi ligger i hver vår ende av sofaen, med beina over hverandre og ikke snakker – bare driver på med vårt.

Det er de små tingene ved hverandre jeg setter så ufattelig pris på, enten det er at han drar med seg en pepsi til meg hjem fra butikken, eller det er det nydelige smilet han har når han kommer hjem fra jobb. De er så verdifulle, de små tingene – husk det!