Er de ikke fine? De stammer fra én og samme plante. Alt begynte i det små, med en liten monstera deliciosa, eller vindusblad om du vil. Den har vokst og blitt til 4 selvstendige planter, og av den ene tok jeg disse. Luftrørene har alt begynt å bli om til røtter, vokser litt for hver dag som går – og jeg er spent på å se hvordan det blir når jeg får satt de i jord etterhvert. Små gleder!

266 dager uten livstegn, jeg er imponert. Nå skal det sies at det ligger et par drafts som aldri nådde publish-knappen. Men hei! hvis det fortsatt er noen som driver å lirker rundt her inne, det hadde vært meget imponerende.

Det har skjedd mye siste året, men det kan vi ta siden.

Det vi må snakke litt om er hvordan det er blitt en trend å være plantedame, eller crazy plant lady. Det er på mange måter blitt den nye crazy cat lady. Ikke at det gjør meg så mye, det har nemlig vist seg at jeg har vært en skap-plantedame i lengre tid. Tror det begynte i det små med kaktusen Claus da jeg begynte å studere. For de som har hengt med i år og dager og har veldig god hukommelse skrev jeg om han i august 2010. Herlige land, er det så lenge siden alt?

Vel, Claus var med meg i mange år, før jeg innså at slaget var tapt, og han hadde blitt ignorert for lenge. Siden den gang har det vært en del innom, noen har vært bare en visitt, andre lengre. Ja, vi snakker fortsatt om planter. Når jeg i fjor flyttet, og plutselig fikk større leilighet med masse deilig lys fylte den ene potten seg etter den andre. Det begynte i det små, en liten kul plante her, og en liten artig plante der.

Mens noen kjøper sko, klikker hjem hva enn på nettbutikker, så har jeg funnet ut at jeg kjøper planter når jeg er i dårlig humør, eller om det bare er fredag. Eller om jeg ser en artig plante jeg ikke har fra før.

Uansett grunn, nå rommer stua intet mindre enn 18 planter i forskjellige størrelser. I tillegg til en vase med avleggere som gror røtter – og en vinduskarm med grønnsaker som spirer. Og jeg elsker det.

Her er en artig type, det er han som har vært med meg lengst nå. Selv etter å ha flyttet, blitt ignorert, stått i sola og i alt for liten potte så løfter han fortsatt grenene sine i luften og er takknemlig for den omsorgen han får.

Akkurat i kveld føler jeg for å mimre litt. Har bladd gjennom egne innlegg, og snublet over dette fra 2015. Og det er fortsatt like spot on. Og jeg savner denne jenta. Så her kommer reprise fra 2015.

Du smiler, og jeg kjenner jeg må trekke på smilebåndet selv. Vi sitter med hver vår kopp, din med kaffe, og min med te. Du sukrer litt fordi du holder på å bli slik en kaffedame – og du synes det er mye koseligere å være en tedame. Vi ler litt.
Det er rart hvordan man finner sjelevenner i “voksen” alder. Når man er liten tenker man aldri på at de vennene man har da kanskje forsvinner – enten vokser man fra hverandre, flytter bort fra hverandre – eller annet som gjør at vennskapene ofte sakte men sikkert falmer litt. Jeg skal ikke påstå at alle falmer, men når man plutselig går på forskjellige skoler, flytter til forskjellige byer – ja kanskje til og med land, da blir det tyngre å vedlikeholde dem.

Det beste er de vennskapene er de som ikke trenger arbeides med hele tiden, misforstå meg ei – gode venneforhold er som forhold generelt, man må gi, og man får. Noen ganger føler man kanskje at man bare gir, og gir og gir.. og i lengden vil ikke dette fungere. Men så har man de der det bare faller naturlig for begge parter, at det flyter og ingen egentlig tenker så mye på dette. Det bare fungerer. De, de skal man holde ekstra godt på.

Tenk. 31.mars ble denne frøkna hele 7 år (!). Det føles ganske rart å tenke på.. Det har liksom vært oss siden hun var omlag 4 måneder. Hun har vært gjennom en studentfest (eller 10+), hun er en av de mest bereiste kattene jeg veit om – og hun er skikkelig rar. Men jeg digger den katten. Ordene jeg skrev i 2013 er fortsatt like sanne.

Nei, jeg tuller ikke; blomkåltaco. Høh, seriøst?, tenker du sikkert, og jeg forstår deg jo. Men guri så godt da, og ikke minst enkelt. Jeg følger Cecilie Lykke på instagram, og sniker meg innom bloggen hennes i ny og ne. Og når hu la ut oppskrift på blomkåltaco var jeg først skeptisk, men med manglende kreativitet ble det til at man hoppet i det.

Jeg prøver å utforske litt forskjellige retter til middag, det ender ofte opp i de fire-fem forskjellige rettene – og går mye i wok når man er sulten og gjerne vil ha mat nå. Men det kreves heldigvis ikke så mye styr for denne retten. Det meste er smelt sammen ganske så fort, og du rekker rydde opp mens blomkålen steker.

Hei og hå! Har ca 5 nye innlegg på kladd nå, som jeg aldri klarer få ut. Så hvorfor ikke gjøre det litt enklere; kjøre en liten reprise av dette innlegget jeg gjorde for nesten 2 år siden. Det har skjedd både det ene og det andre siden den gang – men mange av svarene så jo ganske så like ut enda, gitt!

1. Ting du bruker mye penger på?
Det går jo alltid litt penger på mat. Og vin, og reise. Så mest kos med andre ord. Så selv om man sparer, så er det jo viktig å ikke glemme å leve litt og.

2. Hva er det første du legger merke til ved en gutt?
Her er det nok ganske likt som i 2016 gitt. For meg ligger det veldig mye i kjemi/utstråling, smil og humor.

3. Hvor lenge varte ditt lengste forhold?
Litt over 6 år.

4. Favoritt sang akkurat nå. 
Å, denne er vanskelig, og hjelper ikke med beslutningsvegring! Jeg har litt dilla på One Mississippi, I have questions og Safe Inside.

5. Er du forelsket? 
Er forelsket i alle de fine malingsfargene som er der ute, og tanken på å innrede en ny leilighet. Endelig en «voksenleilighet». Har til og med prestert å lage eget board på pintrest for malingfarger.

6. Hvilken ungdomsskole gikk du på?
En i en liten kommune utenfor Kristiansand.

7. Har du bil?
Ja! En liten kul Polo Cross. Det lille blåbæret har kostet meg alt for mye penger siste 6 månedene, men diggern!

8. Hvor bor du?
Enn så lenge bor jeg på Hamar, så flytter jeg til Tønsberg etterhvert.

9. Har du noen gang vært innlagt på sykehuset? 
Jupp, et par ganger. Eller, det kommer an på. Måtte ikke overnatte, men i våres gikk kjeven ut av ledd (igjen) og fikk narkose. Så.. fikk jo seng, veneflon og full oppvartning, regner det som innlagt.

10. Siste konsert du var på? 
Det må vel ha vært.. Muse tror jeg, eller Springsteen? Nei, er nok Muse. Nå endte jeg jo opp med å kjøpe Britney-billetter til august også, haha. Blir artig!

11. Favoritt komiker? 
Å! Jeg har så dilla på Michal McIntyre! Jeg ler meg nesten ihjel av noen av greiene hans. Han er fantastisk morsom.

12. En ting du alltid har med deg på farta. 
Som regel klarer jeg alltid huske bil- og husnøkkel, lommebok, mobil og hårstrikk.

13. Sover du med eller uten klær?
Jeg sover nesten uten klær.

14. Drikker du kaffe?
Kun irish, eller iskaffi. Går med andre ord mye i te (og vin og pepsi max) her.

15. Har du lyst på barn? 
Ja, det har jeg jo. I følge tidsplanen jeg hadde i mine yngre dager skulle jeg vel allerede hatt noen (minst ett!). Hehe, ting skjer vel sjeldent etter en sånn plan man setter seg som ung. Det innså jeg vel for noen år siden.

16. Hvor lenge har du blogget?
Det begynner å bli et par år nå, siden 2008 mener jeg? Begynte på blogspot, av alle steder.

17. Når er neste gang du kommer til å ha sex?
Hehe, også så direkte spørsmål da. Tja, hvem vet?

18. Hva var den første tanken som slo deg da du så deg selv i speilet i morges?
At jeg så ut som jeg hadde et fuglerede på hodet, haha. Håret er helt håpløst på morgenen.

19. Hvem er din verste fiende?
Fiende og fiende. Det er jo kanskje litt dramatisk. Men ofte er man jo kanskje strengest på seg selv.

20. Hva er den siste hårete tingen du tok på?
Katten. Herregud som hun røyter for tiden, det er helt håpløst. Bare et par timer etter man har støvsugd så finner jeg hårdotter etter henne. Hun er søt da.

Nytt år. Nye muligheter.

Himmeloghav. Vi har bikket 2018, og vel så det. Og med det så mener jeg vel så det i at vi faktisk straks befinner oss i februar 2018, og ikke begynnelsen av januar – som de fleste “nytt år, nye muligheter”-blogginnleggene gjerne gjør. Men men, sånt skjer.

Uten å mimre så alt for mye på 2017, så tror jeg 2018 blir et bra år. Eller, i det minste et spennende år, med nye utfordringer og nye folk. Det er ikke til å stikke under en stol at 2017 var et innholdsrikt år for min del, på både godt og vondt. Men jeg føler at et nytt år på en måte gir en mulighet til å jobbe videre med de gode tingene, og kanskje la de vonde tingene ligge litt igjen? Det er jo ikke sånn at med et nytt år, så kan man forkaste alt det som ikke var topp med det forrige, men man kan legge seg til nye rutiner, og fokusere på at dette året, dette skal bli bedre?

Så hva bringer 2018 kan man jo undre på. Det er jo ikke slik at jeg sitter med en crystal ball og kan spå året som kommer. Men noe vet jeg, og jeg tror det blir bra. For min del innebærer det blant annet å lukke et kapittel av livet mitt, og starte ett nytt. Jeg skal nemlig flytte. Noen vil kanskje undre, sett at jeg har flyttet noen ganger siden jeg først begynte dette skribleriet på det store internettet, men denne gangen skal jeg flytte stort. Etter 8 1/5 år på Innlandet skal katten og jeg flytte til sørligere trakter. Noe jeg tror både kan bli skummelt og spennende, kan vel si jeg grugleder meg.

Og med flytting blir man alltid sittende og surre på tanker. Vil man klare å få seg nye venner, og en ny omgangskrets? Vet du hvor vanskelig det er å få seg venner i en ny by, i voksen alder når man ikke kjenner noen særlig, studerer eller har unger? Velvel, det ordner seg vel til slutt – men man blir jo gående å tenke.

Vet ikke helt hvor jeg ville med dette innlegget, annet enn at det nye året byr på mye spennende utfordringer, og det er litt«blanke ark» om man ønsker å resette uvaner og rutiner. Selv kan jeg ikke si annet enn at jeg gleder meg til at året kommer «ordentlig i gang», per nå lever jeg litt på vent. Venter på at ting skal skje – selv om det ikke er helt rett det heller.

Hva er dine mål for 2018?

Akkurat nå. Søndagsmodus, nydusjet og egentlig klar for senga. Men jeg må rett og slett bare dele. En kveld for, gudene vet hvor lenge siden, satt jeg og rotet meg rundt på youtube. Jeg endte opp med å se noen “top 10 best auditions ever”-filmer (haha, jeg vet). Og plutselig kom denne på. Den rørte så med sjelen min at jeg har hørt den så mange ganger at jeg for lengst har mistet tellingen. Jeg elsker denne versjonen. Den er så rå og ekte, og stemmen hans er magisk.

Ikke bare er stemmen magisk, men hele fremførelsen og tolkingen av sangen treffer så innmari.

Er det ikke typisk? I det man kommer inn døra etter en dag på jobb, henger fra seg jakken og BAM. Kink i nakken/skuldra. Ikke kunne det kommet på noen bedre tidspunkt heller; både pakking, vask og rydd av hele leiligheten stod på agendaen. Så da var det intet annet å gjøre enn å tusle på kiwi (5min) for litt pepsi max, og svelge det ned med en voltaren.

Ikke bare er det typisk, men det skjer jo selvfølgelig rett før jeg skal ut og holde kurs i Kristiansand. Skjedde ved forrige tur til Kristiansand óg – kanskje det rett og slett er noe i det?

Vel, om det ikke ble full shinings av leiligheten, ble det i det minste noe. Og utrolig hva man rekker morgenen før man skal dra også.. Ble heller litt superkos, med den ikke-så-kosete katten, som plutselig er blitt ganske så kosete. Lille bolla mi.

Øhm, hei – I guess.
Det har vært lite med livstegn fra meg her siden mars, og Steinkjær gitt. Vet ikke helt hvorfor det ble sånn, men jeg tipper hverdagen, gjøremål, tanker og jobb tar en igjen på et punkt. Jeg har vel bare hatt nok å styre med av kategorien «meg og mitt», og ikke alt har passet seg å dele. Eller kanskje ikke jeg har hatt behov for å dele, hvem vet.

Jeg har ikke vært sikker på hva jeg skulle gjøre med denne kjære bloggen da, men nå sitter jeg her da, i sofaen med et glass vin, katten ligger på senga og durer – og på TV-en surrer gamle episoder av Will & Grace. Hvor mange episoder er det egentlig innafor å se i løpet av en dag?

Det har egentlig vært en finfin helg, i går fikk jeg besk av søstersen – så dagen forsvant fort i skravl, litt shopping, sushi, vin og kos!

Så, ja – hei. Ikke vet jeg om noen noen gang er innom her lengre, men om det så skulle være det; hei! Ikke vet jeg om dette blir en ny vane igjen, men nå er det i det minste et livstegn. Jeg lever.

Hei og hå fra Steinkjer! Tenke-seg-til, nå kan jeg krysse det av på kartet også.

Mars viste seg å skulle bli en reise-måned. Det er bare snaue to uker siden sist jeg fløy til Trondheim, og neste uke blir det Stavanger, etterfulgt av tre dager i Østfold uken etter. Travelt! Men det er jo trivelig å få reist litt da, fryder meg over at det i det minste blir litt EuroBonus-poeng ut av det!

Så, selv om jeg hadde klart å klusse til hotellbookingen min, og risikerte å bli stående uten rom i natt, ordnet det seg til slutt. Jeg har i dag med andre ord 1) rukket flyet (så dårlig ut en liten stund), 2) rukket et tog før det jeg trodde jeg skulle, 3) klart å gå av på rett stasjon 4) innlosjert meg for natten – og ikke minst 5) fått tittet litt rundt og jaktet sushi for alle penga. Kan fortelle at sushisjappa er stengt på mandager her, sånn om du skulle undre.

Jeg har også tatt meg selv i å tenke på de som har sykt mange reisedøgn i året. Hva gjør de? Altså, en ting er om man reiser flere, men når man farter rundt alene slik som jeg? Hva gjør du på kvelden liksom? Prøvde å gå ut og spise alene i Trondheim en gang jeg var på jobbtur, det var ingen suksess (skylder på spisested og dagsform). Ellers blir det til at jeg vandrer gatelangs i byen, prøver se litt før jeg vender snuten tilbake på rommet med litt mat. Er jo ikke akkurat hæla i taket.

En kunde av meg fortalte at han pleide gå på kino. Det er forsåvidt ingen dum idé, jeg bare orket ikke kino i dag. Så jeg har sittet her da, i den ene senga (fått dobbeltrom må du vite), med macen og kinamat. Klasse.

Himmeloghav, hvor blir tiden av? I morgen er det 1. mars, og vi trer inn i årets første vårmåned. Det er ikke akkurat er mye som minner om vår ute her når jeg i dag måtte ut og måke hele gårdsplassen. Vi rakk aldri måke i går, og for sikkerhetsskyld snødde det enda litt til i natt og morges. Brøytebilene gjør en knall jobb, selv om jeg synes det er litt kjipt at de ender opp med å skyve all snøen over på oss, haha! Men nå kommer i det minste bilen ut og inn.

Men, ny måned. Og siden det liksom da skal være en vårmåned (hallo jeg bor på Gjøvik, våren kommer i slutten av mai), har jeg laget en vårlig bakgrunn til macen. Den er til og med rosa, og fargerik! Jeg er egentlig ikke så veldig rosa-person, men akkurat denne likte jeg. Om du har lyst på den, kan du hente den ned her: http://bit.ly/2lvrihv

I helgen er det duket for bursdagsfeiring av bestisen, og hvorfor ikke dra den helt ut og ta en maskerade-fifty-shades-feiring? Man må vel gjerne ha noen glass innabords for å se filmen uansett? Haha, neida (joda). Så i dag var dagen hvor det meste skulle fikses ferdig, og etter å ha prøvd fire-fem forskjellige masker og endt opp med denne, innså jeg at jeg fløy rundt på resten av runden min med pannen full av glitter. Og ja det er sånn glitter som ikke forsvinner, og ja, jeg glitrer fortsatt!

Noe som er litt utrolig er at jeg for en gangs skyld stresser jeg ikke med pakkingen, kofferten er nesten ferdigpakket (ser ut som jeg skal flytte), og jeg drar allerede i morgentidlig. Med et heldagsmøte i Oslo fant jeg ut at det var like greit å dra rett til bestis, og ta hjemmekontor derfra på fredagen, win-win! Eller kanskje det blir vin-vin, vi får se, haha.

Jeg innser også nå at jeg har klart det meste på dagens to-do, utenom å rydde pulten her på kontoret. Det er utrolig hvordan den eksploderer i rot bare jeg ser på den. Skjønner ikke hvordan det går an. Jeg burde rydde den, men samtidig burde jeg straks komme meg i seng – så vi får se hva som vinner her.

Forresten, har du sett filmen enda? 

I dag er en slik dag, det føles som en kald høstdag, med regn daskende på vinduet – du vet, den følelsen der. Du har ikke lyst til å gjøre noe, bare ta en kopp te og slappe av. Men det regner ikke, det er seks minusgrader, og 2. januar.

Det siste av nyttårsfeiringen er pakket bort, det meste i hvert fall. Vaskemaskinen durer med siste vask med sengetøy fra overnattingsgjestene og med et vips er vi tilbake til hverdagen. Jeg liker hverdagen, men akkurat denne overgangen fra ferie, litt lengre morgener og helgas alt for lite søvn kjenner jeg både i kropp og sinn. Så jeg tar det rolig, drikker te og vet at det heldigvis ikke er noe som henger over meg, og som jeg må gjøre.

… og alt det der.

Hei, 2017!
Kanskje feiret du hardt i går, kanskje tok du det litt mer piano. Jeg håper uansett dagens form ikke er den verste du har hatt. Her er formen upåklagelig. Og selv om formen satt jeg i halvmørket på den siste sofaputen i sofaen med 9 andre mennesker sovende/slumrene i huset til langt på dag. Det var med andre ord en hard feiring for enkelte her i går og i natt – ja til og med inn i morgentimene.

Men, 2017 ja. «Nytt år, nye muligheter», som de sier. 2016 har vært tøft på enkelte områder, men også ekstremt lærerikt og fint. Jeg har lært meg å lytte litt bedre til kroppen, at den sier ifra når den er sliten – og at det lønner seg å tolke de signalene før det er «for sent». Det har vært mye kjærlighet og glede, og fine bekjentskap som har utviklet seg til sterke vennskap. Jeg har turt å satset på kreativiteten og opprettet både Etsy og Facebookpage. Jeg har kjent på mestringsfølelse og gleden av å skape noe.

Jeg står fortsatt på mitt om at jeg ikke er så veldig på nyttårsforsetter, men heller mål og ønsker for året. Men jeg har egentlig ikke rukket å gjøre meg så mange tanker om hvilke mål jeg har for 2017. Det har rett og slett vært litt mye å henge fingrene i de siste månedene på slutten av året. Målene for i fjor kan jeg ikke skryte på meg så veldig å ha klart, så vi får prøve gjøre bedre i år – haha!

Hvilke tanker og mål har du for året som vi nå går inn i? :-)

351km tur, 351km retur. 222km tur, 222km retur.

Så langt har det har vært en uke med mye kjøring, med andre ord. Jeg har kjørt fra Gjøvik, over Dovre og ned i Oppdal og Sunndalsøra. Der kan jeg fortelle at de har en skuffende dårlig hotell. Men de har også kanskje den beste pasta, kylling og bacon-salaten jeg har spist, på “Timian og Persille”, anbefales. Jeg kjørte gjennom tåka, i regn. Og jeg kjørte med vind, snø og mørke over fjellet. Førstnevnte er å foretrekke.

Torsdagskveld bråbestemte jeg meg for at jeg ville dra til Tønsberg. Planen var egentlig fredag etter jobb, men all varslingen om snøkaos og fredagsrush gjennom Oslo fristet ikke. Da var det bare å få hevet tilfeldige klær i kofferten, og komme seg avgårde.

Og helgen har vært fin. Jeg er ikke spesielt flink til å slappe av, og noen ganger når jeg er hjemme så er det så mye jeg bare «må» gjøre. Alltid noe å sysle med. Og det er jo bra det, men innimellom trenger man jo å faktisk ikke ha noen planer, ta ting litt som det kommer og bare slappe av med de man er glad i. Så det har jeg gjort. I tillegg til å dra på fest på fredagen, og fikse eksospotta på bilen på søndagen. Vel, jeg fikset det ikke selv, men pappa fikset. Hva pappaer kan altså!

Hvordan kan det ha seg at vi er kommet til 9. oktober allerede? Jeg føler det akkurat var starten av september, fortsatt litt av sommeren igjen i luften og lysere kvelder. Høsten kom som et smell, og plutselig en morgen var det 2 minusgrader og jeg stod febrilsk, i skinnjakken, og skrapet bilen i mørke.

Skinnjakken akter jeg å holde på litt til, men store skjerf og votter er pakket frem. Vi har slått på varmekablene igjen, og må jeg tenke på å finne frem vinterdekkene snart. Men det er jo litt trivelig også; roser i kinnene etter en tur ute, den friske luften og levende lys i høstmørket.

Og selv om dagene er litt mørkere, så finnes det mye som kan lyse dem opp. Denne helgen har vært et eksempel på det, med besøk hele helgen og bursdag for nevøen avslutningsvis i dag. Fredag fikk jeg besøk av ei venninne hjemmefra, som for tiden studerer på Lillehammer. Vi kosa oss, skravlet til sent på natt og avsluttet med litt mer shopping enn planlagt i går. Skikkelig trivelig! Hun rakk såvidt å lukke døren etter seg, før neste besøk stod for tur – og det ble både hjemmelagd pizza, litt vin og hygge til langt over leggetid.

Det var to litt småtrøtte ansikt som dro rett i bursdag i dag, men kaker, sang og klemmer er alltid hyggelig – uansett hvor trøtt. Så det har vært en finfin helg, og godt å se så mange mennesker som gjør meg glad.

Nå er det straks tiden for å pakke snipp og hoppe til køys, først må jeg bare henge opp klesvasken. Det er alltid like kjedelig, men må jo bare gjøres!

God morgen fintfolk! Ser ut som jeg har gjort søndagen til den nye produktive dagen i uka, gitt. Haha, denne søndagsmorgenen har jeg, slik som forrige søndag, startet med både støvsuging, rydding og klesvask. Snakker om hviledag! Men jeg tror jeg liker det, starte uken med rent hus og alt det der?

Etter at jeg satt og skravlet i telefonen med mormor i går kveld ble jeg sittende å tenke på et par ting. Først og fremst at jeg er så heldig som har så mange gode folk i familien min, og at jeg faktisk har et slikt forhold med dem at vi kan ringes for å skravle om alt og ingenting i en liten evighet. Men også det at jeg har så mye god støtte i dem. Det er nesten samme hva jeg gjør, så vet jeg at de støtter meg, heier på meg og alltid håper og tror det vil gå bra. Og dét er jo slettes ingen selvfølge.

Jeg kjenner det stikker litt i hjertet når mennesker jeg kjenner velger å satse på noe, med virkelig alt de har. De brenner virkelig for det; jobber morgener og kvelder for å nå målet sitt – så er det ingen støtte å få fra familien. Heller en litt nedlatende tone, ja til og med kommentarer om at dette sannsynligvis ikke går, og at de ikke kan forstå hvorfor de gjør det. At det er bortkastet.

Det er aldri bortkastet å satse på noe du tror på, noe du ønsker og noe du brenner for. For vet du hva? Enten så går det, og det er jo ingenting som er bedre enn det? Og hvis ikke det går, vet du hva? Da har du lært noe, du har erfaringer – på både godt og vondt. 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal frem til, annet enn at man ikke skal være så negative til andres drømmer, ønsker og ambisjoner. Selvfølgelig kan man være kritiske, men vær det da på en saklig måte, med gode argumenter. Men aldri gå inn for å ta fra noen gleden de har med det driver med. Ikke si ting for å dempe gleden, lysten eller pågangsmotet. Det går an å støtte, uten at man helt forstår hva de driver med.

Og du, du som ikke har den støtten og motivasjonen fra noen, kjære deg – ha tro på deg selv, og stå på!♥

Shit, så ble det noen visdomsord denne søndagsformiddagen også, det er ikke dårlig!

Åh, jeg snublet over denne kule vasen på fredag når jeg var innom Lagerhaus. Jeg hadde så dårlig tid at jeg ikke rakk å titte gjennom hele butikken, men fikk revet med meg denne. Den gjorde seg fint på kontoret, det er så hyggelig å ha noe grønt, og kult rundt seg når man jobber med prosjekter. Gir både inspirasjon og glede!

Men nå er det mandag; tilbake på jobb, rutiner og styr etter en ekstremt rolig helg. Jeg skal prøve å ta kreativiteten fra helgen med meg inn i denne uken, og krysser fingre og tær for at den blir bra! Også lurer jeg litt på hva inspirerer deg i hverdagen? Hvilke tiltak gjør du for at dagene skal bli så bra som mulig?

Egentlig er både tittelen, og bildet over, ganske misvisende. Jeg er ikke en stor fan av søndager, noe jeg tror henger litt tilbake fra når jeg gikk på skolen. Det ble bare en dag hvor man «ventet» på å begynne på igjen på mandag, eller en dag stappet med oppgaver og innleveringer som man kanskje hadde utsatt litt lenge. Men i dag er ikke søndagen så verst, jeg har rukket å være produktiv med både det som er av klesvasker, oppvasker og i tillegg støvsugd! Snakk om husmor på en «hviledag», da.

Resten av dagen – og det er ganske mye igjen, for klokka er bare 11(!), skal jeg bruke til å tegne, designe og ordne til noen nye prosjekter som skal ut på etsy-butikken min (egenreklame?) om ikke så lenge. Rett og slett bare kose meg og la kreativiteten blomstre – og dét kan man ikke klage på. Kanskje jeg til og med skal ta meg turen ned på trening, men jeg er så støl i både rygg og bein etter kickoff med jobben på fredag – så vi får se. Haha, det var både wipeout-utfordringer, rodeookse-ridning og sumodrakt-bryting; fikk opp pulsen godt, men knallgøy!

Hva skal du bruke denne fine søndagen til da? Noe spennende på agendaen?