Livstegn en søndagskveld

Øhm, hei – I guess.
Det har vært lite med livstegn fra meg her siden mars, og Steinkjær gitt. Vet ikke helt hvorfor det ble sånn, men jeg tipper hverdagen, gjøremål, tanker og jobb tar en igjen på et punkt. Jeg har vel bare hatt nok å styre med av kategorien «meg og mitt», og ikke alt har passet seg å dele. Eller kanskje ikke jeg har hatt behov for å dele, hvem vet.

Jeg har ikke vært sikker på hva jeg skulle gjøre med denne kjære bloggen da, men nå sitter jeg her da, i sofaen med et glass vin, katten ligger på senga og durer – og på TV-en surrer gamle episoder av Will & Grace. Hvor mange episoder er det egentlig innafor å se i løpet av en dag?

Det har egentlig vært en finfin helg, i går fikk jeg besk av søstersen – så dagen forsvant fort i skravl, litt shopping, sushi, vin og kos!

Så, ja – hei. Ikke vet jeg om noen noen gang er innom her lengre, men om det så skulle være det; hei! Ikke vet jeg om dette blir en ny vane igjen, men nå er det i det minste et livstegn. Jeg lever.

2 Kommentarer på “Livstegn en søndagskveld

  1. Du er fortsatt flinkere til å blogge enn meg, jeg oppdaget nettopp at mitt forrige blogginnlegg var 367 dager gammelt ;)

    Jeg har faktisk skrenset innom her nå og da, og Google sa nettopp fra om at det var et nytt innlegg (litt skummelt, egentlig)

    • Heheh, det er ikke verst, og nå er det jo nytt ute!

      Og joda, har sett det er noen innom i ny og ne, men hyggelig å faktisk SE at det er noen innom å leser det utrolig lite interessante jeg har å by på ;-)

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *