Øhm, hei – I guess.
Det har vært lite med livstegn fra meg her siden mars, og Steinkjær gitt. Vet ikke helt hvorfor det ble sånn, men jeg tipper hverdagen, gjøremål, tanker og jobb tar en igjen på et punkt. Jeg har vel bare hatt nok å styre med av kategorien «meg og mitt», og ikke alt har passet seg å dele. Eller kanskje ikke jeg har hatt behov for å dele, hvem vet.

Jeg har ikke vært sikker på hva jeg skulle gjøre med denne kjære bloggen da, men nå sitter jeg her da, i sofaen med et glass vin, katten ligger på senga og durer – og på TV-en surrer gamle episoder av Will & Grace. Hvor mange episoder er det egentlig innafor å se i løpet av en dag?

Det har egentlig vært en finfin helg, i går fikk jeg besk av søstersen – så dagen forsvant fort i skravl, litt shopping, sushi, vin og kos!

Så, ja – hei. Ikke vet jeg om noen noen gang er innom her lengre, men om det så skulle være det; hei! Ikke vet jeg om dette blir en ny vane igjen, men nå er det i det minste et livstegn. Jeg lever.