En augustdag i 2009 møttes vi. Vi var de eneste jentene i gutteklassen, og over et par glass ble vi vel enige at vi rett og slett ble nødt til å være venner. Det tror jeg er den beste enigheten vi har kommet opp med noen gang. Det har vist seg å være noe av det lureste jeg har gjort.
Litt usikre og spent utviklet det seg til et nært vennskap, og at vi to ble en duo ganske fort er ikke til å skyve under en stol. Den beste duoen. Når vi er sammen ler jeg til jeg får vondt i magen, tårene renner. Vi kan snakke om alt, og har modnet sammen. Du har lært meg masse, og du er den snilleste jeg vet om. Jeg kan ikke legge skjul på at det har vært tøft å bli “alene”, etter at du flyttet. Vi fant jo alltid på noe sprell, som regel kos og hygge fra morgen til kveld. Heldigvis sklir vi ikke fra hverandre selv med litt avstand, heller det motsatte. Det går ikke en dag uten at jeg trekker på smilebåndet fra en melding fra deg, så takk♥
Og nå har du bursdag igjen, gratulerer så mye kjære – jeg er så glad i deg♥
Gratulerer til vennen din! Utrolig fint å lese!
Åh, kjære Therese! Dette er typ. 5 gangen jeg er inne å leser innlegget – og det sniker seg en liten tåre frem i øyekroken hver gang. Det er så utrolig fint å bli sånn satt pris på og få en sånn hyllest på bursdagen sin. Du skal vite at alle følelser en gjensidige – også det med å “flytte fra hverandre”. Og jeg er så enormt takknemlig for at ikke avstanden har skyvd oss fra hverandre, for deg vil jeg gjerne ha i livet mitt for alltid. Tusen takk for at du er så fantastisk! Og takk for gratulasjonen ??
Kjæreste deg <3 :*
Gleder meg til å se deg igjen!