Du smiler, og jeg kjenner jeg må trekke på smilebåndet selv. Vi sitter med hver vår kopp, din med kaffe, og min med te. Du sukrer litt fordi du holder på å bli slik en kaffedame – og du synes det er mye koseligere å være en tedame. Vi ler litt.
IMG_5489 kopiDet er rart hvordan man finner sjelevenner i “voksen” alder. Når man er liten tenker man aldri på at de vennene man har da kanskje forsvinner – enten vokser man fra hverandre, flytter bort fra hverandre – eller annet som gjør at vennskapene ofte sakte men sikkert falmer litt. Jeg skal ikke påstå at alle falmer, men når man plutselig går på forskjellige skoler, flytter til forskjellige byer – ja kanskje til og med land, da blir det tyngre å vedlikeholde dem.

Det beste er de vennskapene er de som ikke trenger arbeides med hele tiden, misforstå meg ei – gode venneforhold er som forhold generelt, man må gi, og man får. Noen ganger føler man kanskje at man bare gir, og gir og gir.. og i lengden vil ikke dette fungere. Men så har man de der det bare faller naturlig for begge parter, at det flyter og ingen egentlig tenker så mye på dette. Det bare fungerer. De, de skal man holde ekstra godt på.