I løpet av Pusa sine 3 1/2 år har vi opplevd masse. De siste årene har vært preget av mye fravær; med andre som byr på både mat og husly (hvem gjør sånn med andres dyr egentlig?!). I juni i år forsvant hun, og ble borte i nesten halvannen måned (!). Da skal jeg ærlig innrømme at jeg hadde mistet litt troa – ikke bare var det usedvanlig lang bortetid, men jeg fikk meldinger og telefoner som indikerte at jeg hadde tatt henne fra noen andre (!). Men tilbake kom hun; litt rundere i kantene – men like munter og rar som før.

At hun kommer til å ha litt “bortetid” ved en senere anledning tviler jeg ikke på – selv om jeg krysser fingrene for at det ikke skjer. Uansett så nytes hver stund hun er hjemme hos oss igjen til det fulleste ♥ 

IMG_0932