Jeg undres over hvor all tiden forsvinner, og hvordan det har rukket å bli uke 3 allerede. Men man kan vel ikke undre for mye, for da forsvinner denne uken også, og før man vet ordet av det er det påske, med kvikk-lunsj og appelsiner over alt.

Så jeg sitter her, det er nesten så jeg ikke vet hvor jeg skal begynne. For øyeblikket jobber hodet mitt på spreng, og det er så mange løse tråder at det meste bare er en stor knute. Så mange valg som må tas, og spør du pappa ville han enkelt forklare at jeg ikke akkurat er verdensmester i å bestemme meg. Ikke hjelper det på at det er store valg som styrer hele masteroppgaven min, men det ordner seg nok! Får jeg helt noia sniker jeg meg inn på Kamillas guide om studieteknikk for å roe stressnivået – eller tar meg et glass vin. Eller begge.

Nei, jeg får planlegge litt mer hvordan jeg skal angripe alt dette, også faktisk gjøre det! Så da vet du/dere det – jeg er ikke forsvunnet fra jordens overflate, jeg har bare druknet meg i skole og vanskelige valg.