Etter grusomt lang og ufrivillig løpepause (grunnet dumskap), ga i dag fysioterapeuten meg klarsignal til å ta beina fatt igjen. Så da var det intet annet å gjøre enn å løpe (les: syklet..) hjem og melde seg på Birken. 
Jeg grugleder meg, adrenalinet sprer seg i kroppen bare jeg snakker om det. Og det er akkurat det jeg har gjort; jeg har snakket om at “jeg kanskje skal løpe birken” det siste året, så når usikkerheten min slo ut i det jeg skulle bestille måtte jeg bare skyndte meg å taste inn alle nummerne på bankkortet før jeg rakk å ombestemme meg. Nå er det liksom ordnet, det er bindende påmelding, og jeg kjenner det sprer seg med løpeglede rundt i kroppen, samtidig som en del av meg lurer på hva søren jeg har begitt meg ut på!
Åå herregud beklager at jeg ikke har svart deg før! Kjøpte visittkortene på vistaprint, har ikke rukket å lage et innlegg enda men skal få prøvd å gjøre det snart!:))