Etter grusomt lang og ufrivillig løpepause (grunnet dumskap), ga i dag fysioterapeuten meg klarsignal til å ta beina fatt igjen. Så da var det intet annet å gjøre enn å løpe (les: syklet..) hjem og melde seg på Birken. birkenJeg grugleder meg, adrenalinet sprer seg i kroppen bare jeg snakker om det. Og det er akkurat det jeg har gjort; jeg har snakket om at “jeg kanskje skal løpe birken” det siste året, så når usikkerheten min slo ut i det jeg skulle bestille måtte jeg bare skyndte meg å taste inn alle nummerne på bankkortet før jeg rakk å ombestemme meg. Nå er det liksom ordnet, det er bindende påmelding, og jeg kjenner det sprer seg med løpeglede rundt i kroppen, samtidig som en del av meg lurer på hva søren jeg har begitt meg ut på!