All denne ventingen gjør meg gal. Jeg har gått inn i en pensjonisttilværelse (om du ser bort i fra skoleoppgavene som flyter rundt på bordet her..); jeg ser på klokken i ett sett, titter ut av vinduet, venter på at postbilen skal kjøre forbi.

Det er derfor jeg ikke egentlig kan bestille ting på nett, jeg holder på å gå på veggen, gleder meg, jeg er rett og slett så spent! Det er sånn hver gang, jeg elsker å få pakker og brev i posten – hva det er for noe er nødvendigvis ikke alltid det store – men bare det at noen (eller jeg selv) har tenkt på meg, gjør meg så glad.

Så, i morgen håper jeg postmannen kan glede mitt hjerte, krysser alle fingre og tær!