All denne ventingen gjør meg gal. Jeg har gått inn i en pensjonisttilværelse (om du ser bort i fra skoleoppgavene som flyter rundt på bordet her..); jeg ser på klokken i ett sett, titter ut av vinduet, venter på at postbilen skal kjøre forbi.
Det er derfor jeg ikke egentlig kan bestille ting på nett, jeg holder på å gå på veggen, gleder meg, jeg er rett og slett så spent! Det er sånn hver gang, jeg elsker å få pakker og brev i posten – hva det er for noe er nødvendigvis ikke alltid det store – men bare det at noen (eller jeg selv) har tenkt på meg, gjør meg så glad.
Så, i morgen håper jeg postmannen kan glede mitt hjerte, krysser alle fingre og tær!
hahah ,der er vi to! Men jeg liker jo aaaaller best at andre har tenkt på meg, for da går det ikke ut over mi lommebok ;)))