En spasertur langs Mjøsa en søndag i februar. Litt kaldt, men varmt nok til at man kan gå med den tynne jakka (med superundertøy + merinoull under, selvfølgelig). Fingrene frøs, og det ble roser i kinnene.
mjosa5Jeg gikk den samme ruten som jeg gikk med ei venninne for to vintre siden, og det eneste jeg tenkte på var hvordan den ikke hadde forandret seg i det hele tatt. Snøen lå på de samme plassene, trærne stod parat slik som sist, Mjøsa lå lang, kaldt og hvit. Det var litt deilig, deilig at det ikke hadde endret seg – at det var noe som fortsatt var slik som før.