Etter at samboeren begynte å snakke om bunad våknet min sovende lengsel for dette opp. Jeg har lenge gått å tenkt på det, men det forsvinner liksom bort i alt jeg tenker på ellers. Men i dag tok jeg steget videre, og jeg har nå avtalt å prøve både mamma og mormors bunader for å se hvilken farge på stakken som kler meg best.

Når det gjelder hvilken bunad jeg ønsker meg så er det Vestfoldbunaden, dette fordi jeg tross alt er født – og har omtrent alt av familie der – og litt fordi jeg synes den er bittelitt finere enn Vest-Agder sin bunad, uten å fornærme noen. Jeg liker veldig godt at den er i en del, altså at staken og vesten henger sammen, skaper så fin helhet! Åh, jeg kjenner jeg har lyst på en nå!

Så nå er det bare å begynne sparingen. Jeg tenker jo at bunad er en ting man har livet ut – og det er et utrolig kjekt plagg å ha (mtp helligdager/dåp/osvosv). På en måte angrer jeg på at jeg ikke ønsket meg det til konfirmasjonen, men på den andre siden har jeg forandret meg såpass mye at jeg tror det er like greit! Såå, da var det bare å begynne sparingen!