Jeg burde absolutt vært i seng nå, men likevel sitter jeg her; nydusjet og i bare håndkle ved spisestuebordet. Jeg hører som regel på radio når jeg dusjer, slik at jeg har mulighet til å gaule ut om det kommer en sang jeg kan – og på kvelden er det alltid Mjøsradio, med musikk produsert, fremført eller skrevet av artister fra “ditt nærmiljø”. Så nå har jeg dilla på 10 000 gonger av Østgård.

Selvfølgelig får denne sangen, i samspill med noe jeg leste tidligere i dag, meg til å la tankene drive; Hva gjør jeg egentlig? Hva vil jeg egentlig? Hvis økonomien og masteren på Gjøvik ikke hadde vært her, hva ville jeg gjort da? Hvor i verden ville jeg befunnet meg?

Når jeg blir lei, litt sur og trist har jeg lyst til å bare pakke med meg kjæresten og være impulsiv, dra bort fra alt som heter forpliktelser og bare.. leve litt. Det er ikke alltid jeg trenger å bli lei for å tenke tankene engang.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal frem til, tror bare at jeg får ta ting litt som de kommer, og ikke tenke så mye.