Dette er et sånt innlegg som kommer til å handle om trening (slik som alt for mange av mine andre innlegg også gjør..), så du er advart.

Det begynte vel i begynnelsen av sommerferien, da hvor alle dro hjem og det bare var meg, sommerjobb og trening igjen (sett bort i fra fine kjæresten og katten, da). Alle dagene var ganske like, og jeg drev og testet ut forskjellige treningsprogrammer for å finne noe jeg likte. Og et sted oppi alt dette glemte jeg hva jeg ville oppnå med treningen, og hvorfor jeg trente. Det har tatt meg ganske lang tid å se at jeg rett og slett mistet meg selv litt, mistet min grunn – og mitt mål.

Jeg meldte meg inn på fitnessbloggen, startet loggbok og hele pakken – ble virkelig fokusert på alt andre gjorde, deres resultater og alle de fine, veltrente kroppene. Alle gjorde det for seg selv og hadde forskjellige mål. Jeg ville gjøre alt de gjorde, jeg ville plutselig oppnå det samme som dem. Konkurranseinstinktet slo til, og hvis hun kunne feks løfte så mye, så måtte jeg bli enda sterkere for å klare det samme. Fokuset mitt ble plutselig så.. glemt og annerledes.  Jeg gikk gjennom en periode der hvor jeg følte meg dårlig, trist og ikke bra nok om jeg ikke klarte prestere like bra, eller på linje med flere av disse veltrente skikkelsene jeg leste om og fulgte på nett.

Men så kom tilbakemeldingene. Jeg loggførte treningene og man ble skrytt opp i skyene av hvor flink, sterk og sprek man var. Folk kommenterte hyggelig ting hele tiden, aldri kom en kommentar som ikke ga rykninger i smilebåndet. Det var jo slettes ikke så verst her likevel, tenkte jeg. Men, etterhvert som man får kommentarer som hele tiden roser deg – selv om du fortjener ros – kan man lett ende opp litt høy på seg selv, noe jeg vet jeg lett kan bli. Og jeg ble jo det da, litt gira og småfornøyd med seg selv. Og jeg har jo all grunn til å være det, dét vet jeg – og jeg har ingen problemer med å si det. Men det ble for mye, for mye for min smak. Så i dag slettet jeg hele loggboken min.

Så. Nå fremover blir det mer fokus på meg selv, hva jeg gjør, hvordan min kropp reagerer på det jeg gjør og ikke minst hvorfor jeg gjør det. Jeg vet at jeg vil fortsette å bli påvirket, men nå vet jeg det, jeg er klar over hvordan jeg blir påvirket og vet at jeg ikke må glemme nemlig det med hvorfor jeg gjør det, hva jeg ønsker å oppnå – og at det kanskje ikke krever de samme fremgangsmåtene som andre benytter seg av.