Torsdagkveld kom jeg meg nesten ikke i seng, jeg gikk rundt i en evig rus. Rusa på livet, ferdig trent og full av edorfiner, rusa på tightsen, høy på meg selv for alle de fine kommentarene jeg får av folk rundt treninga. Rusa på lykke.

Jeg som ikke trodde jeg var lykkelig, eller, jeg har det supert, jeg bare.. har ikke tenkt over hvor fint jeg har det. Og jeg tror alt bare kom i en stor lykkerus-bølge over meg. Jeg har så mye fint rundt mer hver dag, folk, dyr og fe som gleder meg, og som kanskje ikke blir satt nok pris på.

Det er en deilig følelse, det å bare gå rundt å være litt superglad inni seg. Det å ha den boblen som sprudler litt på innsiden.