Jeg klarer ikke bestemme meg for om jeg har gledet meg til 2012, eller ei. Eller, selvfølgelig har jeg det – en ny start, nye muligheter blablabla. 2012 betyr også masse vanskelige valg jeg ikke vil ta, slike valg som angår skole og jobb. Jeg føler meg så liten, ikke voksen nok når man må ta beslutninger i forhold til sånne.. voksenting, ender alltid opp med å ringe mamma og spørre hva jeg burde gjøre.

På den andre siden har jeg gledet meg til å starte dette året. Dette er mitt år, vårt år – som alle sier. Tydeligvis er det alle sitt år, men det gjør vel ingenting – for alle skal få? Neida, joda. Uansett, jeg har troa på at 2012 kan overgå 2011 – selv om det skal en del til. 2011 var tross alt da jeg møtte den beste fyren, lo masse med de beste folka og kosa masse med de beste pusene. Det var også året hvor Cassandra og jeg virkelig tok steget og begynte med styrketrening (takket være Kamilla), jeg er litt små-frelst.

Så, jeg har store planer om å ta med meg det beste fra det gamle inn i det nye, enkelt og greit.