Kjære Therese, jeg skulle ønske at jeg kunne si noe som ville motivert deg, noe som virkelig ville gitt deg lyst til å gi alt dette døgnet, men jeg kommer ikke på noe. Jeg vet du trenger det mer enn noe annet akkurat nå, jeg vet du trenger å føle at det er en grunn til at du gjør det, en grunn til at du skal jobbe for det, men du bare.. føler det ikke sånn. Du legger for mye følelser i det, bare gjør det, ikke tenk så mye. Du vet like godt som meg at du kan klare det litt, om du bare gjør det. Jeg vet du mest sannsynlig blir skuffet av deg selv, uansett hva du gjør; enten føler du at du ikke har prestert godt nok, eller så føler du deg som en taper – fordi du har droppet det helt. Men det er greit.

Du er ingen taper, selv om du kanskje føler det sånn. Og ja, du kunne prestert bedre, under andre omstendigheter – husk det, alt er ikke bare din feil. Så jeg ber deg gjøre ditt beste dette siste døgnet med oppgaven, virkelig stå på. Du kan være sur i morgen, men i dag, og i natt trenger jeg bare at du gjør det, ingen følelser, bare handling.

Så, kjære Therese, jeg har troa på deg, jeg tror du kan klare å komme deg helskinnet igjennom dette, og gjør du ikke – nei da er det ikke verdens undergang.

Hilsen Therese.