Jeg er slettes ikke klar for eksamen i morgen, men det gjør ikke noe – for jeg klarer ikke stoppe å smile. Det er så deilig når man er glad, ikke glad som i litt glad, men sånn som jeg er nå, jeg trives, jeg smiler og ler av småting for meg selv. Jeg føler meg så heldig, så munter. Jeg er omgitt av fine mennesker som gjør meg enda gladere, som jeg kan snakke med, kose på og le av teite ting med. Er det det som kalles lykkelig?