På søndag spilte Norge – Russland i Fjellhallen her på Gjøvik, og da var det selvfølgelig obligatorisk oppmøte for enhver håndball-interessert person. I mean, europamesterne mot verdensmesterne – og sist men ikke minst; en sjanse til å se Evgenij Trefilov.

Jeg dro. Jeg satt i spenning, i alle disse årene med håndball hadde det bygd opp seg en forventning – Jeg hadde et inderlig ønske om at han faktisk var slik i virkeligheten og. Og det var han, jeg knipset bilder av den minste bevegelse han måtte finne på å gjøre, haha!

Favoritten av alle bildene jeg tok den kvelden må være en serie på tre, som bare var så fantastisk morsomt å se at jeg ikke har ord.

Sett at jeg satt mer eller mindre rett bak innbytterbenken var det ingen problem å høre han når han skrek til spillerne, og en liten stund skulle ønske jeg kunne fått spilt det inn, så jeg kunne brukt det som vekkerklokke. Da hadde jeg i det minste kommet meg opp om morgenen.

Uansett, vi tapte kampen. Men det er ikke så farlig. Jeg er fornøyd. Så vi dro på Egon og spiste litt. nom.

Jeg har også endelig fått begynt å se slutten av 24. Jeg kjenner at jeg smågruer meg til det er over. Menmen, det er vel bare slik det er..

..Jeg har forresten noe i langefingeren, en flis ellernoe.