Hodet mitt er et rot, rommet mitt, veska og kjøleskapshylla er et rot. To-do-listene mine er rotete, alt som kan utsettes til neste dag, blir utsatt. Jeg sier jeg skal gjøre så mye, så mye mer enn jeg orker og klarer. Det er som om hodet mitt er en snøkule, og noen ristet den kraftig, alt surrer rundt, jeg surrer rundt, kaster bort tiden.

Det er derfor jeg gleder meg grenseløst til klokken slår 14:00 på fredag. Juleferie, eller jobbing som jeg liker å kalle det. Jeg tror ikke alt rotet bare forsvinner, men det letter kanskje litt på trykket, gjør det mulig å kanskje ikke utsette alt så mye…