Det er så mye som må gjøres, så mye som gnager på innsida – men som jeg aldri orker å sette i gang med å gjøre. Jeg klarer å slappe av (“slappe av”) når jeg er på på jobb, for der blir ikke hodet bomba med tanker, ting som må gjøres o.l. Der er det bare leker, julegaver og kunder som står i fokus, that’s it lissom.

Så kommer jeg hjem fra jobben – sliten og trøtt. Det er da alle tankene, listene over alt jeg må gjøre, skulle ha gjort og må gjøre samler seg opp til en stor sekk med faenskap og drittarbeid. Den sekken vokser seg stor og drar meg etter beina ned i gjørma, hvor den tygger på foten min og gir meg litt følelsen av at jeg ikke fikser det. Trøtt og lei ender det oftest med at jeg blir sittende og glo inn i pc-skjermen, mens en eller annen sippespilleliste spilles i bakgrunnen. Kanskje jeg til og med lar meg lokke av fine bilder og triste tanker inn på weheartit, og da – da er jeg dømt.

Så kommer alt jeg har lyst til da, alt jeg skulle ønske jeg kunne ta meg tid til, alt jeg skulle ønske jeg kunne ta meg råd til. De dagene jeg føler meg litt heldig hender det jeg ser av 25kr til et skrapelodd, for å vinne en liten nett sum på et av dem hadde slettes ikke skadet – hverken bankkortet, eller humøret.

Så jeg fyller halvliterkoppen min fra Indiska med litt harmoni-te, i håpet litt indre harmoni og ro i sjela, mens P!nk og Sivert Høyem bytter på å synge “I don’t believe you” og “Prisoner of the road” rolig i bakgrunnen og photoshop ligger langs oppgavelinja…