Jeg lurer på hva folka i klassen gjør nå. Jeg lurer på hva de tenker, om de er glade, om de ler. Jeg lurer på om de sover, eller driver med andre sengeaktiviteter – jeg lurer på om de har det fint. Jeg lurer på hvor mye de er forandret. Forandret ja, for det er nok ikke bare meg som føler det slik at man har to liv.

Det ene livet er på Gjøvik. Der er jeg Tess, akkurat blitt 20, og har lov til å kjøpe min egen drikke. Jeg er med på det meste- og ender alltid opp med å plage folk på nach. Jeg er én av de få jentene, jeg er den jente som ikke har noe i mot å gå med gutta. Jeg er McMess. Jeg har en flott jobb på Brio – sammen med et knipe flotte jenter, jeg trener på et lite, men koselig treningssenter. Jeg er Tess McMess, rett og slett.

Det andre livet, det er her – i Kristiansand. Her er jeg Therese, og som på Gjøvik er jeg 20 år, men også svært ansvarsfull. Jeg er like uskyldig som jeg ser ut – nesten, men har omtrent alltid kontroll. Jeg liker å planlegge ting, og skeptisk til å ta ting veldig på sparket. Jeg er én av de mange jentene – og guttevennene er det heller få av. Jeg er mer ei jente-jente. Jeg har en alright jobb på Ringo, hvor jeg har jobbet siden jeg var 16. Treningssenteret er byttet ut med 1stk ADHD gordon setter, løpesko og skau. Jeg er Therese.

Det er ikke så store forskjellene, men de er der fortsatt. Jeg er ikke helt den samme, jeg oppfører meg automatisk litt annerledes- ettersom hvem jeg er med, og hvor jeg er. Jeg bare lurer på hvor annerledes de andre i klassen er, nå som de trolig er hjemme i kjente trakter, med gamle venner, gamle vaner og ingen klassekamerater rundt seg. Er de en helt annen?