Jeg liker egentlig ikke søndager, men det tror jeg jeg har spamma folk med før. Men i dag, idag har vært en bedre søndag – innbiller jeg meg. Selv om jeg våknet fyllesjuk i en seng som ikke var min, endte opp med å spy i søpla og har vært småemo deler av dagen, sitter jeg igjen med et smil som helhetlig vurdering – om man kan si det sånn? Det kan være jeg bare surrer nå, for det eneste spesielt hyggelige jeg har gjort i dag var å være sosial – men sett at jeg liker å være sosial så er det vel nok.

Som sagt var ikke formen 100% når jeg løfta det tunge hodet opp fra puta i dag. Jeg som egentlig hadde store planer om å slappe av hjemme på senga i går, endte opp på fest i skauen (les: han ene i klassen bor der). Skal man være ærlig så var det ikke veldig-super-mega-artig, men det funka, både Simen og jeg ble ganske fine i formen. Den fine formen resulterte blant annet i at beinet mitt svikta når jeg skulle gå litt, som igjen resulterte til sår på kneet. Snakker om sår og slikt – jeg har bestemt meg for å kjøpe et slags førstehjelpsskrinn til gutta når de flytter ass, de eier ikke plaster engang. jeez.

Uansett. Jeg er litt stressa. Jeg drar jo fra Gjøvik på tirsdag morgenish – og jeg har enda ikke begynt å tenke på pakkingen. Skal man være ærlig så er vel i tillegg 50% av tøyet mitt skittent, og burde vært vaska før jeg dro sørover. Ikke engang kofferten er tatt frem. Jeg kjenner at morgendagen kan bli interessant med jobb fra 13 – og kanskje sosialisering på kvelden, etter arbeid. Lurer på hvor mye jeg glemmer igjen her jeg!